Vangfeltet
| Vangfeltet Vang gravfelt Gravfeltet på Vang | |||
|---|---|---|---|
,_Oppdal,_Tr%C3%B8ndelag._Information_board-map._2019-04-25_351.jpg) | |||
 Vangfeltet 62°36′09″N 9°38′54″Ø |
,_Oppdal,_Tr%C3%B8ndelag._View,_Sunndalsvegen_(riksveg_70),_Allmannberget,_spring,_snow,_etc._2019-04-25_706.jpg)
Vangfeltet, også omtalt som Vang gravfelt og gravfeltet på Vang, er et område på Vang i Oppdal kommune i Trøndelag med rundt 900 gravhauger og -røyser fra jernalderen. Gravfeltet er 700 meter langt, over 100 dekar (mål) stort og dermed det største i Norge.[1] Det var i bruk fra omkring år 400 til år 1000 og omfatter forhistoriske, førkristne gravminner fra folkevandringstid (eldre jernalder) og vikingtid (yngre jernalder).
Området og funn
[rediger | rediger kilde],_Oppdal,_Tr%C3%B8ndelag._Memorial_(minnestein)_863-1889._2019-04-25_373.jpg)
paa dette Sted gav Møde
med Lov at bygge Land
og for sin Frihed bløde.
Bag Kamp for ædelt stort
vel hvile deres Ben;
Men hvad de have gjort
bevidner denne Sten. 863-1889. Årstallet 863 viser til Harald Hårfagres kamp på Oppdalsskogen[3] fordi en tidligere feilaktig trodde at gravene tilhørte ofre fra disse hendelsene.
Vangfeltet ligger i sørhellinga rett ned fra Sunndalsvegen (riksveg 70) 2,5 km vest for Oppdal sentrum, mellom elva Skjørdøla, som renner ned i Driva, og den gamle bygdevegen langs Prestbakkan. Det var gårdene i midtre Drivdalen som samla gravene sine på Vang, og fornminneparken er i dag en del av kulturlandskapet i form av et delvis skogkledt beiteområde.
De gravene en har undersøkt, er branngraver der den døde og gravgodset er brent før det er lagt ned og steiner og jord er kasta over.[2] Gravfeltet er godt bevart, og på tross av spor etter gravplyndring, har en funnet våpen, importerte draktsmykker, skålvekter og annet på området.[2][4][5] En mengde pilspisser fra feltet, sammen med spor etter fangstanlegg i det milevide fjellterrenget omkring, viser at bygdefolket i jernalderen hadde jakt, blant annet på elg og rein, som en viktig levevei.[2] Det er også funnet sigder til bruk ved korndyrking.[2] Oppdal var dessuten et ferdselsknutepunkt med en viss handel, og det var muligheter for fiske i elver og vann.[2]
Arkeolog Oddmunn Farbregd gravde ut mindre deler av feltet i 1966 og 1967. Alle funn fra Vangfeltet blir oppbevart ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.[4]
Det er tre store gravfelt fra jernalderen i Oppdal kommune: det største på Vang, et på Lønset og et på Rise.
-
Gravfeltet på Vang ligger i kulturlandskapet i sørhellinga rett ned fra Sunndalsvegen et par kilometer fra Oppdal sentrum. Området er åpent for alle. -
Feltet inneholder en stor samling små og store graver. De fleste er fra vikingtida (perioden fra år 750 til 1000). -
-
Området framstår som en fornminnepark med stier og informasjonsskilt. -
Feltet er 700 meter langt og det største gravfeltet i Norge.
,_Oppdal,_Tr%C3%B8ndelag._Distorted_panorama_2019-04-25_783.jpg)
,_Oppdal,_Tr%C3%B8ndelag._Spring,_snow,_forest,_etc._Distorted_panorama_2019-04-25_785.jpg)
,_Oppdal,_Tr%C3%B8ndelag._Skj%C3%B8rd%C3%B8la,_spring_etc._Distorted_panorama_2019-04-25_793.jpg)
,_Oppdal,_Tr%C3%B8ndelag._Info_board._Distorted_panorama_2019-04-25_808.jpg)
,_Oppdal,_Tr%C3%B8ndelag._Forest,_pines,_foot_path,_spring,_etc._Distorted_panorama_2019-04-25_807.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Oppdal kommune om gravfeltet på Vang». Arkivert fra originalen 13. april 2019. Besøkt 1. mai 2019.
- ^ a b c d e f Oddmunn Farbregd: Gravfeltet på Vang i Bøgda vår (utgitt 1980) side 4–14
- ^ Snorri Sturluson (ca. 1178-1241) (2000). Snorre Sturlasons kongesagaer. Oslo: Stenersens forl. s. 50. ISBN 8272012863.
- ^ a b Oppdalsmuseet om gravfeltet på Vang
- ^ Store norske leksikon om Vangfeltet (fri sitatrett)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Vangfeltet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Vang - eit historisk arkiv i Oppdals historie : hovudlinjer og tidsbilde (utgitt 2002) side 47–58
- Kulmin om gravfeltet på Vang
- Kulmin om gravgodset fra Vang
- Gravfeltets side på Facebook