Fassadalen
| Fascia / Val di Fassa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Italia | ||
| Region | Trentino-Syd-Tirol | ||
| Provins | Trentino | ||
| Ligger ved | Avisio | ||
| Hovedstad | Vich | ||
| Areal | 318 km² | ||
| Befolkning | 9 900 | ||
| Bef.tetthet | 31,1 innb./km² | ||
| Kommuner | 7 | ||
 Fassadalen 46°26′53″N 11°41′50″Ø | |||
Fassadalen (ladinsk Fascia, italiensk Val di Fassa) er en av de viktigste dalene i Dolomittene. Fassadalens 9900 innbyggere er hovedsakelig ladinsktalende (82 %), resten snakker italiensk. Fassadalen ligger nordøst i provinsen Trento i Trentino-Syd-Tirol. Dalens kommuner utgjør en egen forvaltningsenhet med en viss grad av selvstyre («Det ladinske distriktsfellesskapet Fassadalen», ladinsk Comprenjorie Ladin de Fascia, italiensk Comprensorio Ladino di Fassa).
Dalen er et populært turistområde med sine mange skitrekk.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Fassadalen strekker seg nordover til Sela og er omgitt av høye fjell på alle kanter: Marmoleda (opptil 3343 moh.; it. Marmolada) i øst; Sela (3151 moh.; Sella) og Saslonch (3181 m; Sassolungo) i nord; Ciadenac (3004 moh., Catinaccio) og Latemar (2842 moh.) i vest.
Gjennom dalen renner elva Avisio sørover til Val di Fiemme.
Over flere fjellpass er Fassadalen forbundet med de andre ladinskspråklige dalene:
- Jouf de Sela (grödnerladinsk Jëuf de Sela, italiensk Passo di Sella, 2240 moh.) og
- Duronpasset (2188 moh.; bare fotsti) fører til Gherdëina i nord;
- Jouf de Pordoi (fodomladinsk Jou de Pordou, it. Passo Pordoi, 2239 moh.) til Fodom i øst.
Andre fjelloverganger fører til hhv. Bolzano (Ciarejapasset, 1741 moh.) og Falcade (San Pellegrino-passet, 1918 moh.).
Kommuner i Fassadalen er (oppover, dvs. fra syd til nord):
- Moena,
- Soraga,
- Vich (setet for distriktsfellesskapets forvaltning),
- Poza,
- Mazin,
- Ciampedel og
- Cianacei.
Historie
[rediger | rediger kilde]At dalen skifter navn fra Fascia til Val di Fiemme nedenfor Moena, skyldes en dalsnevring som også var et hinder for bosetningen av dalen. Mens Val di Fiemme ble bosatt sydfra og alltid hørte til Trentino, ble Fascia bosatt nord- og vestfra over Sella-, Duron- og Costalungapasset. Dalen hørte til fyrstbispedømmet Brixen, som tok initiativ til kolonialiseringen av dalen i det 11. århundre. Bosetterne var dels tysk-, men overveiende ladinsktalende, noe stedsnavnene fremdeles vitner om. Tilhørigheten til Brixen bispedømmet opphørte først 1818, da dalen ble overført til Trento bispedømme. Etter at området kom til Italia i 1921, ble det som et ledd i fascistenes «splitt og hersk»-politikk adskilt fra de andre ladinsktalende dalen og slått til provinsen Trento. Med opprettelsen av det ladinske distriktsfellesskapet i 1993 fikk dalen igjen innrømmet en viss selvstyring.
Turisme
[rediger | rediger kilde]I Vich finner man et museum om og et institutt for ladinsk kultur, språk og historie.
Val di Fassa er et viktig vintersportsdistrikt og har fire alpintområder («SKIAREA»): Catinaccio-Rosengarten, Buffaure, Belvedere/Col Rodella di Canazei/Campitello (det største området) og Tre Valli.
Skiløpet Marcialonga begynner i Moena og går videre oppover i dalen til Cianacei, hvor det snur og går forbi Moena igjen og inn i Val di Fiemme med målgang i Cavalese. Det finnes også en ishockeyklubb i dalen som heter S.H.C. Fassa og har hjemmebane i Cianacei. I 1987 ble B-VM i ishockey arrangert her, mens Cianacei var en av arenane under A-VM i 1994 sammen med Bolzano og Milano. Giro di Italia passerer ofte dalen pga. de tøffe passene i området.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Distriktsfellesskapets offisielle nettside (italiensk, ladinsk) Turistisk nettside (engelsk, tysk, italiensk)
