Fjellpass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fjellpass ved Røldalsvatnet

Et fjellpass, ofte forkortet til pass, er det laveste stedet i en åsside eller fjellkam. Veier som må krysse fjell, blir derfor gjerne lagt gjennom pass, og dette blir det høyeste punktet på ruten.[1]

Avhengig av formen og brattheten av fjellsidene brukes ulike navn på fjellpass, for eksempel skar eller kløft. Et fjellpass med mer eller mindre flat bunn kan kalles et sadelpass.

Tre av de mest kjente fjellpassene i Alpene er Brennerpasset, som er 1371 moh., Store Sankt Bernhard (2469 moh.) og Lille Sankt Bernhard (2188 moh.).

Dalpass[rediger | rediger kilde]

Dalpass i elva Aares løp i Sveits.

Et dalpass beskriver et smalt punkt i terrenget som krever spesielle tiltak når det gjelder å åpne for trafikk. Dalpass er enten så smale at bare elven eller en innsjø har plass i dalbunnen, eller så er det andre ufremkommelige forhold som krever tiltak, for eksempel sumpområder i dalbunnen. Stier og veier blir da enten lagt i kanten av dalen, på demninger eller i en av fjellsidene over dalbunnen, eller så kan man omgå det smale punktet via en nærliggende fjellovergang. I moderne tid er trafikk i økende grad blitt lagt i tunneler gjennom fjellflanker og rygger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mountain Pass» (engelsk). Besøkt 12. juli 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.