Våpen, pest og stål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Våpen, pest og stål – Menneskenes historie gjennom 13 000 år (engelsk Guns, Germs, and Steel: The Fates of Human Societies) er en miljøhistorisk sakprosabok fra 1997 av Jared Diamond. I 1998 vant den Pulitzerprisen og Aventis-prisen for beste vitenskapsbok. I 2005 ble det spilt inn en dokumentarserie produsert av National Geographic Society som var basert på boka. Boka kom i norsk oversettelse av i 2011 av Mie Hidle i 2011 med et forord av Thomas Hylland Eriksen.

Boka gir Diamonds forklaring på hvordan vestlig sivilisasjon (rettere sagt eurasiske sivilisasjoner, som inkluderer Nord-Afrika) kom til å erobre og dominere andre sivilisasjoner.[1] Boken begynner etter siste istid og legger i sin forklaring vekt på klima og geografi samt tilfeldigheter som at nyttige planter (gress som ble til kornarter) og dyr (uroksen, villsau) levde i den fruktbare halvmåne hvorfra spredning lett skjedd til Europa, Asia og Nord-Afrika.[2] Diamond er sterkt kritiskt til forsøk på å forklare vestens hegemoni med rasemessig, intellektuell eller moralsk overlegenhet. Forfatteren argumenterte for at forskjellene i utviklingstakt kunne forklares gjennom faktorer som miljømessige og geografiske forskjeller. Diamond legger vekt på utvikling av jordbruk og husdyrhold som ga grunnlag for fast bosetting, større familier (og dermed sterk befolkningsvekst) og spesialisering som la grunnlag for teknologisk utvikling, skriftspråk, byer, stater og militærvesen. Jordbruk og husdyrhold var langt mer produktivt og stabilt enn jakt og sanking. Asia, Europa og Nord-Afrika har fra naturens side planter og dyr som er egnet til jordbruk og husdyrhold, og Eurasia er orientert øst-vest med relativt liten klimaforskjell noe som gjorde migrasjon, spredning og ekspansjon enklere ifølge Diamond. Spredning av folk, kunnskap og teknologi var vanskeligere i Afrika og Amerika på grunn av store klimaforskjeller og andre geografiske barrierer.[3][4] Diamond mener at miljøet (inkludert nærkontakt med husdyr) favoriserte eurasere gjennom at de blant annet utviklet motstandsdyktighet mot infeksjonssykdommer sammenlignet blant urfolket i Amerika.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Borchgrevink, Aage (24. november 2019). «Kongen av mansplaining». dagbladet.no (norsk). Besøkt 27. mars 2023. 
  2. ^ Eriksen, Thomas Hylland (6. desember 2011). «Fra misforståelse til irrelevans? – Noen refleksjoner om antropologien og mediene». Norsk antropologisk tidsskrift. 3-4 (norsk). 22: 257–266. ISSN 0802-7285. doi:10.18261/ISSN1504-2898-2011-03-04-09. Besøkt 27. mars 2023. 
  3. ^ a b Melgård, Marianne Lyné Larvoll (18. august 2011). «Jared Diamond: Våpen, pest og stål: Omdiskutert populærvitenskapelig historiebok på norsk / Erik Tunstad: – Kritikerne driver arrogant stråmannsargumentasjon». Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk (norsk). Besøkt 27. mars 2023. «Selv mener han at geografi og miljø har vært de avgjørende momentene for at den hvite mann har dominert de innfødte i Amerika, Afrika og Australia. «Historien tok ulik retning for ulike folkeslag på grunn av ulike miljøforhold, ikke på grunn av biologiske forskjeller mellom folkeslagene selv.»» 
  4. ^ Rune Åkvik Nilsen (18. august 2021). «Kapitalismen og det europeiske miraklet. En «eurosentrisk» kritikk av Thomas Pikettys historiesyn». Agora. 39 (1-2): 221–253. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]