Bladhalegekkoer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Uroplatus»)
Bladhalegekkoer
Uroplatus sameiti
Nomenklatur
Uroplatus
Duméril, 1806
Populærnavn
bladhalegekkoer
Hører til
egentlige gekkoer,
gekkoer,
skjellkrypdyr
Økologi
Antall arter: 13
Habitat: klatrer i trær
Utbredelse: Madagaskar
Inndelt i
  • Uroplatus alluaudi
  • Uroplatus ebenaui
  • Uroplatus fimbriatus
  • Uroplatus giganteus
  • Uroplatus guentheri
  • Uroplatus henkeli
  • Uroplatus lineatus
  • Uroplatus malahelo
  • Uroplatus malama
  • Uroplatus phantasticus
  • Uroplatus pietschmanni
  • Uroplatus sikorae
  • Uroplatus sameiti

Bladhalegekkoer er en slekt av gekkoer som bare finnes på Madagaskar.

De lever oppe i trær og er nattaktive. Bladhalegekkoer er utbredt på hele Madagaskar, unntatt de tørreste torneskogene i sør og de høyeste fjelltoppene. Den minste arten, Uroplatus ebenaui, har en total lengde på 75 mm. U. giganteus kan ha en total lengde på 345 mm, og er den nest største nålevende gekkoen. De store artene henger på trestammer med hodet ned om dagen, mens de mindre artene holder til i fikenbusker.

Alle bladhalegekkoer har et stort kileformet hode, store øyne med en mønstret regnbuehinne, og en dorsoventralt flattrykt hale. To små arter har en hale som ligner svært på et vissent blad med «midtnerve» og hakk. Flere av de store artene har hudfolder langs hodet og kroppen som gir svært god kamuflasje når de presser seg mot en trestamme med lav.

Bladhalegekkoene har mange spesielle trekk ved kroppsbygningen. De kan ha over 300 tenner, noe som er det høyeste antallet blant alle nålevende amnioter; bare noen av de utdødde flygeøglene har hatt flere tenner. Tærne er forbundet med hudfolder som også inneholder muskler. Skallen har en antydning til en sekundær gane, og oppbygningen av lungene og ribbeina er også unik. Årsaken til at disse bygningstrekkene er utviklet er helt ukjent.

Den spesielle kroppsbygningen gjorde at George Albert Boulenger i 1884 plasserte bladhalegekkoene i en egen familie, Uroplatidae, som ble antatt å stå mellom gekkoer og kameleoner. Nyere fylogenetiske studier har derimot vist at bladhalegekkoene hører til blant de egentlige gekkoene. Det ser ut til at de nærmeste slektningene er Paroedura, som bare forekommer på Madagaskar og Komorene. Daggekkoene er derimot ikke nært beslektet med bladhalegekkoer, så øya kan ha blitt kolonisert av flere utviklingslinjer av gekkoer.

Det er formelt beskrevet 12 eller 13 arter av bladhalegekkoer, men en studie fra 2008 påviste 20 arter. Det er mulig at artsmangfoldet er størst i den nordlige delen av Madagaskar, på samme måte som hos korthalekameleonene (Brookesia).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Glaw, F. og M. Vences (2006). Field Guide to the Amphibians and Reptiles of Madagascar (engelsk) (3 utg.). Vences & Glaw Verlag GbR. ISBN 978-3929449037. 
  • Henkel, F.W. og W. Schmidt (1995). Amphibien und Reptilien Madagaskars, der Maskarenen, Seychellen und Komoren (tysk). Stuttgart: Verlag Eugen Ulmer. ISBN 978-3800173235.  [revidert engelsk utgave Amphibians and Reptiles of Madagascar, the Mascarene, the Seychelles, and the Comoro Islands, Krieger Publishing Company, 2000]
  • Schönecker, P. (2008). Geckos of Madagascar, the Seychelles, Comoros and Mascarene Islands (engelsk og tysk). Frankfurt: Edition Chimaira. ISBN 978-3899733624. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]