Uppståndelsekapellet (Stockholm)

Uppståndelsekapellet
Uppståndelskapellets entréportiko med skulpturgruppe av Ivar Johnsson
Område		Stockholm kommune
Plassering		Gamla Enskede Skogskirkegården
Byggeår		1925
Arkitektur
Arkitekt		Sigurd Lewerentz
Byggemateriale		kalkstein, marmor, blikk
Beliggenhet
Uppståndelsekapellet 59°16′09″N 18°06′07″Ø

Uppståndelsekapellet er en bygning på Skogskirkegårdens sørlige del i Gamla Enskede i Stockholm kommune. Kapellet er tegnet av arkitekten Sigurd Lewerentz og ble innviet den 26. desember 1925. Siden 1994 er Skogskirkegården en del av UNESCOs verdensarv.

Bakgrunn

De to arkitektene på skogskirkegården, Gunnar Asplund og Sigurd Lewerentz, hadde en intern avtale å veksle på å tegne nye bygninger på kirkegården. Asplunds Skogskapellet sto ferdig i 1920 og nå var det Lewerentz tur til å ta fatt på neste oppdrag. Det gjaldt et kapell på begravelsesplassens sørlige del og en egen avtale ble tegnet mellom kirkegårdsnemnden og Lewerentz. De første tegningene som Lewerentz presenterte liknet Asplunds Skogskapell, men allerede etter to måneder kom Lewerentz med nye tegninger som viste et gjennomgangskapell, som innebærer at begravelsesfølget etter seremonien fortsetter ut gjennom en dør midt i mot inngangen. De sørgende skulle ikke trenge å vende blikket tilbake. Lewerentz forslag ble dog avvist av blant andre erkebiskop Nathan Söderblom og prosjektet ble stilt i bero til mars 1922.

I mellomtiden hadde kirkegårdsnemnden endret forutsetningene, noe som innebar en større utbygging av kirkegårdens sydøstre del. Tegningene til et større kapell ble utført av Lewerentz i 1922 og den 26. januar 1923 ble hans tegninger godkjent av nemnden. Bygningsarbeidene ble startet samme år og innvielsen foregikk den 15. desember 1925. Ved innvielsen sang Engelbrektskören, sangsolist var arkitekt Sven Markelius som var en god sanger. Kostnadene inklusive ytre murer og innredning beløp seg til omkring 268 000 kroner. Forhallens skulpturgruppe ble bekostet av Eva Bonniers donasjonsnemnd.

Bygning og innredning

Kapellets venterom, detalj.

Lewerentz' toalettbygning fra 1961.

Officiantrommets lenestol.

Uppståndelsekapellet består av en gruppe bygninger som ligger plassert ved Sju brunnars väg. I tillegg til selve kapellet finnes et bårehus med søylehall, venterom, toalett og lager. Kapellet er 8 meter bredt, 22 meter langt og 13 meter høyt. Bygningen er høy og skrånende, mot sørsiden finnes noen vinduer, i vestgavlen ligger utgangen.

Entréportikoen med sine tolv søyler av ignabergakalksten med korintiske kapiteler likner et klassisk gresk tempel. I entréportikoens tympanon finnes en skulpturgruppe skapt av Ivar Johnsson. Entréhallen er en helt frittstående bygning, den indre gavlen vender seg mot kapellets langvegg; en gavl som ingen kan se, siden avstanden til kapellets fasade er for liten. På en seksjonstegning ser man dog en antydning til at selv denne «usynlige» gavl har blitt utformet av arkitekten. Lewerentz betonte entréportikoens selvstendighet ytterligere gjennom en venstrevridning i dens plan i forhold til kapellbygningens langvegg. Det handler bare om noen få graders vinkel som knapt kan oppfattes av en tilskuer, men som var viktig for arkitekten.

Fasadene er pusset og farget i gyllenoker farge. Portikoen er utført av kalkstein fra Ignaberga, for golv og portomfang brukes hvit marmor. Takene er utformet som svakt lutende saltak og er dekket med metallplater.

Innvendig er kapellrommet 7 meter bredt, 18,3 meter langt og 11,3 meter høyt. Veggene har en tykkelse på 0,5 meter. Ved rommets gavlvegg gjentas det klassiske motivet ved en høy, tempelliknende portal over alteret. Alterets friser er laget av kunstneren Karl Reinhold Dahlqvist. Hver detalj er vel gjennomarbeidet av Lewerentz, alt fra de enkle stolene kledd med sort velur til det lyddempende kassettaket. For stukkatur og dekorasjonsarbeid, samt golvmosaikk i kapell, venterom og bisettelsesrom ble stukkatøren Augusto Conte engasjert. Gjennom kapellets eneste vindu stråler solen inn fra syd. Officiantens rom ligger en trapp opp og er møblert av Lewerentz med blant annet en tung lenestol, som nå er flyttet til Visitors Center. Gjennom en liten åpning i veggen kan officianten se ned i kapellrommet. Sigurd Lewerentz brukte det det gylne snitt ved proporsjoneringen av interiør og eksteriør.

Bårerommet med den åpne forhallen ligger et titalls meter vest for kapellet. Forhallens tak bæres opp av tyve sorte søyler med kapitel i dorisk orden.

Bygningen ble anmeldt i tidsskriftet Arkitekten, hvor Sven Markelius var redaktør. Han skrev blant annet følgende:

Formen talar ett rent språk, där klarhet aldrig förlorar sig i stämningsmystikens otydliga mummel. I sin helhet innebär anläggningen ett värdefullt tillskott till vår nyare byggnadskonst […] I den följdriktiga och monumentalt ändamålsbetonade lösningen av uppgiften ligger ett värde av mera bestående natur. På detta värde bör byggnadsverket kunna överleva den dag, då den klassiska dräkten i och för sig icke längre förmår fängsla vårt intresse...

Sigurd Lewerentz siste bidrag til Skogskirkegården ble en toalett- og vaktbygning i brutalistisk stil fra 1961 oppført ved siden av det nesten førti år eldre Uppståndelsekapellet.

Bilder

• 
  Bårerommets søylehall
• 
  Søylens kapitel
• 
  Kapellets sydside
• 
  Officientens vindu

Litteratur

• Ahlin, Janne (1985). Sigurd Lewerentz, arkitekt. Stockholm: Byggförlaget i samarbete med Arkitekturmuseet. Libris 7746262. ISBN 91-85194-63-8
• Nordenström, Hans (1968). Strukturanalys: Sigurd Lewerentz' Uppståndelsekapellet på Skogskyrkogården : en arkitekturteoretisk studie. Stockholm: KTH, Institutionen för arkitektur 2R. Libris 1165838