Almhöjden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Almhöjden på Skogskyrkogården i desember 2006.

Almhöjden, eller Meditationslunden[1], er en meditasjonsplass bevokst med paraplyalmer på Skogskirkegården i Stockholm, beliggende vest for Skogskrematoriet. Høyden med dens omgivelser som Gunnar Asplund kalte «bibliskt landskap» ble hovedsakelig utformet av arkitekt Sigurd Lewerentz og understreker landskapets myke, klassiske karakter. Her finnes klare likheter med et maleri av Caspar David Friedrich fra omkring 1824 og at Friedrichs landskapsmaleri har påvirket Asplund og Lewerentz er temmelig sikkert.[2] Siden 1994 er Skogskirkegården opptatt på Unescos verdensarvsliste.

Landskapsbildet[rediger | rediger kilde]

Meditasjonslunden er sammen med Korsets väg, Monumenthallen, speildammen, samt granittkorset og det åpne området vest for det, det «bibelske landskapet» (Asplund[3]) som er en viktig del av hele Skogskirkegården. Landskapsbildet åpner seg så snart man passerer inn gjennom hovedinngangen fra Sockenvägen.

C.D. Friedrich, "Kulle och åker nära Dresden", maleri fra omkring 1824
Meditasjonslunden og speildammen i 2013.

Landskapet rundt meditasjonslunden ble skapt av arkitektene Sigurd Lewerentz og Gunnar Asplund, men selve Meditasjonslunden fantes ikke med i deres konkurranseforslag fra 1915, det gjorde derimot en vellykket utforming av landskapet.[4] Konkurransejuryen, der blant andre Ragnar Östberg og Gustaf Wickman var med, skrev etter konkurransen i sin uttalelse blant annet: «Det sätt, varpå utnyttjande av grustagen skett, utmärker sig genom naturlig enkelhet och genialt verkningsfull formgivning.»[5]

Utformingen vokste sakte fram; i et utkast fra 1922 finnes Tallums hovedkapell plassert midt over en akse fra inngangen. På en plan fra 1932 har landskapet tatt form, men er fremdeles uten kors. Ved innvielsen av Skogskrematoriet i 1940 var også landskapet med granittkorset og meditasjonslunden fullført.[6]

Skogskirkegårdens landskap skulle uttrykke arkitektenes oppfatning om at det var snakk om en kirkegård og ikke en kongelig lysthage i engelsk stil. Her ble det nordiske landskapet til hovedmotiv og en viktig inspirasjonskilde var Caspar David Friedrich som var den første som bevisst anvendte seg av nordiske landskapstyper, som den dype barskogen eller en gravhaug på heden omgitt av eiker. "Kulle och åker nära Dresden" ble malt av Caspar David Friedrich i 1824 og kan ha vært et direkte forbilde ved utformingen av Meditasjonslunden.[2]

Skogskirkegårdens "bibelske landskap" har også drag av antikken, hvor Pompeiis "Via Sepulchra" sto som inspirasjonskilde for "Korsets väg". Asplunds og Lewerentz verk står også i kontrast til samtidige europeiske kirkegårdsanlegg. De ble ofte preget av landskapsmotiv som var influert av Arnold Böcklins symbolske malerier.

Gjennomføringen[rediger | rediger kilde]

Skogskirkegården i 1934, mot nord

Når Stockholms stadsfullmäktige i 1912 stilte området i Enskede til disposisjon fantes det tre grustak som man forutsatte kunne utnyttes til å utforme daler. To mindre veier og en rågång skar gjennom furuskogen.[7]

Den første utbyggingsetappen av Skogskirkegården omfattet områdets nordlige del inklusive to grustak. Inngrepene i selve landskapet ble begrensede og omfattet de tre grustakene. Grustaket vest for dagens Skogskrematoriet ble omdannet til en kunstig dal som siden inneholdt speildammen. Salget av grusen regnet man med skulle dekke anleggkostnadene.[8]

Arbeidet med Skogskirkegårdens murer samt grave- og transportarbeidet hadde til stor del blitt utført som nødsarbeid under første verdenskrig og senere under depresjonen på 1930-tallet.[9] På et flyfotografi fra 1930-tallet ser man hvordan landskapet sakte tar form. I bakgrunnen ligger den eldre Sandborgkirkegården og rundt den vokser nye småhus opp. I hogstflaten nær Farstabanan vises det store grustaket og på høyden ved siden av har den firkantede Meditasjonslunden akkurat blitt fullført, beplantningen mangler ennå. Rett over Meditasjonslunden går "Sju brunnars väg". På østsiden har akkurat gravearbeidene for Heliga Korsets kapell begynt. For Meditasjonslunden ble det på toppen av kollen bygd en firkantet åpen plass med mål på omkring 20x20 meter som gjerdes inn av en omkring en meter høy mur bestående av hugd granitt. Det er de siste restene av den tidligere foreslåtte seremonigården rundt Tallums hovedkapell.[10]

Murens topp ble utformet som en plantekasse. Plassen innrammes av 12 oppstammede paraplyalmer. På slutten av 1930-tallet var hele landskapet omformet slik som det ser ut i dag. Meditasjonslunden må ikke forveksles med Skogskirkegårdens minnelund, som ligger et hundretall meter lengre nordover og som ble innviet i 1961.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Att bygga ett land, s. 77
  2. ^ a b Asplund, s. 43
  3. ^ Asplund, s. 120
  4. ^ Asplund, s. 42
  5. ^ Sigurd Lewerentz, arkitekt, s. 57
  6. ^ Asplund, s. 45
  7. ^ Sigurd Lewerentz, arkitekt, s. 56
  8. ^ Sigurd Lewerentz, arkitekt, s. 62
  9. ^ Att bygga ett land, s. 75
  10. ^ Tallum, s. 80

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Caldenby, Claes; Hultin, Olof; Acking, Carl-Axel, red (1985). Asplund. Stockholm: Arkitektur förlag i samarbete med Arkitekturmuseet. Libris 7754397. ISBN 91-86050-11-7
  • Ahlin, Janne (1985). Sigurd Lewerentz, arkitekt. Stockholm: Byggförlaget i samarbete med Arkitekturmuseet. Libris 7746262. ISBN 91-85194-63-8
  • Claes Caldenby, Eva Rudberg, Thorbjörn Andersson m.fl. (1998). Att bygga ett land. Byggförlaget och Arkitekturmuseet. ISBN 91-540-5813-9
  • Bengt O.H. Johansson (1996). Tallum, Gunnar Asplunds & Sigurd Lewerentz skogskyrkogård i Stockholm. Byggförlaget. ISBN 91-7988-116-5