Tallumpaviljongen

Tallumpaviljongen fra sydøst

Tallumpaviljongen (eller Tallum Paviljongen som den opprinnelig het) i Stockholm ble tegnet i 1922 av Gunnar Asplund og ble innviet i 1923. Bygningen ligger i den sørlige delen av Skogskirkegården som siden 1994 er en del av Unescos verdensarv.

Innergården

Tallumpaviljongen fra sør

Navnet stammer fra Gunnar Asplunds og Sigurd Lewerentz konkurransebidrag til arkitektkonkurransen om Skogskirkegården i 1915. Deres bidrag hadde mottoet "Tallum". Bygningen var fra begynnelsen av formodentlig ment å være midlertidig, men ble stående og fungerte fram til 1981 som kirkegårdsforvaltningens driftsbygning.

De pyramideformede takene ble sannsynligvis inspirert av tidens interesse for klassiske former slik som 1700-talls arkitekter som Claude Nicolas Ledoux eller Étienne-Louis Boullée brukte dem. De spisse formene og farvesetningen med grønt tak og grønne fasader kan også være et arkitektonisk grep for å få bygningen til å smelte inn i furuskogen.

Tallumpaviljongen er en trebygning som består av to parallelle bygningskropper som er sammenkoblet av en kort korridor på nordsiden, her ligger også hovedinngangen. Mellom bygningsdelene finnes en stenlagt innergård som åpner seg mot sør. Innergårdens fasader er holdt i gul farge. Tallumpaviljongen ble renovert og ombygd i 1998, og fungerer nå som Visitors Center. Den vestlige bygningsdelen inneholder en kafé og den østlige brukes av kirkegårdsforvaltningen som et lite museum og informasjonssenter for Skogskirkegårdens arkitektur og kunstneriske utforming. Her finnes blant annet Lewerentz' lenestol for officiantrummet i Uppståndelsekapellet, Asplunds enkle trestol for venterommene i Skogskrematoriet og Carl Milles lille Dødsengelen.

Litteratur

• Caldenby, Claes; Hultin, Olof; Acking, Carl-Axel, red (1985). Asplund. Stockholm: Arkitektur förlag i samarbete med Arkitekturmuseet. Libris 7754397. ISBN 91-86050-11-7