John Bercow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Bercow
Apvienotās Karalistes parlamenta Pārstāvju palātas priekšsēdētāja oficiālā vizīte Latvijā (39361465685) (cropped).jpg
FødtJohn Simon Bercow
19. januar 1963 (56 år)
Edgware
Ektefelle Sally Bercow
Utdannet ved University of Essex
Beskjeftigelse Politiker, statsviter
Parti Det konservative parti (–2009), Speaker of the House of Commons (Storbritannia) (2009–)
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelser James Joyce-prisen
Nettstedhttp://www.johnbercow.co.uk

John Simon Bercow (/ˈbɜːkəʊ/; født 19. januar 1963 i Edgware i London) er en britisk politiker som har vært den 157. speaker i Underhuset siden juni 2009. Før han ble speaker var han medlem av Det konservative partiet. Han har tidligere vært medlem av en rekke skyggeregjeringer.[1] Han ble gjenvalgt i 2015 uten motkandidater.[2] Da han tiltrådte i 2009 valgte han enkel sort kappe over en vanlig mørk dress, i stedet for den tradisjonelle som forgjengeren brukte.[3] Før han ble speaker hadde han politisk beveget seg fra partiets høyreside (med klar motstand mot innvandring) til en sosial-liberal posisjon.[4][5]

Bercows oldeforeldre var rumenske jøder som innvandret til Storbritannia rundt 1900. Han er utdannet ved University of Essex med godt resultat (first-class honours) i statsvitenskap.[5][4]

Bercow (med ryggen til) sammen med USAs utenriksminister John Kerry (til venstre) og Storbritannias utenriksminister William Hague i Underhusets plenumsrom (House of Commons chamber) i forbindelse med Kerrys besøk i februar 2013.[6] Under forhandlingene i Underhuset er sittende regjering på benken til venstre (bak Kerry) og opposisjonens ledere til høyre (bak Hague). Speakers plass er den høye stolen for motsatt ende av bordet.

Han var en stort tennistalent i tenårene og ble regnet som landets beste under 12 år og ble trent av Bobby Wilson. Han var for liten av vekst til å kunne hevde seg som senior.[7]

Bercow kunngjorde 9. september 2019 at han fratrådte som speaker den 31. oktober og at han ikke kom til å stille til gjenvalg som parlamentariker.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rt Hon John Bercow MP». UK Parliament (English). Besøkt 20. januar 2019. 
  2. ^ «John Bercow re-elected as Speaker». The Guardian (engelsk). 18. mai 2015. ISSN 0261-3077. Besøkt 2. februar 2019. «A second Commons rebellion against him by Tory MPs never materialised and he was returned unopposed, though David Cameron alluded to claims of bias» 
  3. ^ Sparrow, Andrew (23. juni 2009). «John Bercow abandons traditional dress as he begins Speaker role». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. februar 2019. «John Bercow broke with tradition when he started work as the new Commons Speaker today by abandoning the traditional court dress worn by his predecessor, Michael Martin.» 
  4. ^ a b «John Bercow: 'I have been to Sudan ... seen the poorest people on the». The Independent (engelsk). 2. august 2004. Besøkt 2. februar 2019. «Mr Bercow says he has been the victim of occasional anti-semitism within the Tory party but has always treated such bigotry with "the disdain it deserves" and has risen above it. … Over recent years, Mr Bercow has experienced something of a Damascene conversion, swapping his right-wing posture for that of a social liberal.» 
  5. ^ a b «Speaker John Bercow called for 'assisted repatriation' of immigrants». The Telegraph (engelsk). 26. juni 2009. ISSN 0307-1235. Besøkt 2. februar 2019. «Mr Bercow, whose early influences included Enoch Powell, stood for election to the national executive of the Monday Club pressure group on an anti-immigration ticket, despite the fact that he is himself descended from Romanian Jewish immigrants.» 
  6. ^ Earle, Jonathan (25. februar 2013). «John Kerry invents country of Kyrzakhstan» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 3. februar 2019. 
  7. ^ «Diary: Norton cool on Claudia show». The Independent (engelsk). 24. mars 2011. Besøkt 2. februar 2019. «Señor Bercow's biographer, Bobby Friedman, politely assures me that his version of the tale is, in fact, the correct one: despite being just two inches shorter than the current US Open champion, Kim Clijsters, Bercow proved too wee to compete as an adult. As the country's top under-12 player, he was coached by the former Wimbledon quarter-finalist Bobby Wilson,» 
  8. ^ Frances Perraudin (9. september 2019). «John Bercow's long journey from hard right to Labour darling» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 9. september 2019.