John Bercow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Bercow
FødtJohn Simon Bercow
19. jan. 1963[1][2]Rediger på Wikidata (61 år)
Edgware
BeskjeftigelsePolitiker, statsviter Rediger på Wikidata
Embete
  • Speaker of the House of Commons (2009–2019)
  • Shadow Secretary of State for International Development (2003–2004)
  • Shadow Chief Secretary to the Treasury (2001–2002)
  • Medlem av Storbritannias 57. parlament (Storbritannias 57. parlament, Buckingham, 2017–2019)
  • Medlem av Storbritannias 56. parlament (Storbritannias 56. parlament, Buckingham, 2015–2017)
  • Medlem av Storbritannias 55. parlament (2010–2015) (Storbritannias 55. parlament, Buckingham, 2010–2015)
  • Medlem av Storbritannias 55. parlament (2005–2010) (Storbritannias 54. parlament, Buckingham, 2005–2009)
  • Medlem av Storbritannias 55. parlament (2005–2010) (Storbritannias 54. parlament, Buckingham, 2009–2010)
  • Medlem av Storbritannias 53. parlament (2001–2005) (Storbritannias 53. parlament, Buckingham, 2001–2005)
  • Medlem av Storbritannias 52. parlament (Storbritannias 52. parlament, Buckingham, 1997–2001)
  • Chancellor of the University of Essex (2017–2021) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Essex (–1985) (akademisk grad: bachelorgrad)[3]
EktefelleSally Bercow
PartiDet konservative parti (–2009)
Speaker of the House of Commons (2009–2019)
Labour Party (2021–2022) (avslutningsårsak: suspension from a political party)[4][5]
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserJames Joyce-prisen
Nettstedwww.johnbercow.co.uk Rediger på Wikidata
Våpenskjold
John Bercows våpenskjold
John Bercow på Commons

John Simon Bercow (uttales IPA: /ˈbɜːkəʊ/; født 19. januar 1963 i Edgware i London) er en britisk politiker som var den 157. speaker i Underhuset fra juni 2009 til 31. oktober 2019.[6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

En av Bercows bestefedre, Jack Berkowitch, var en rumensk jøde som innvandret til Londons East End da han var 16 år gammel.[7] Bercows far, Charlie, hadde en bruktbilforretning, og etter at han måtte stenge den, livnærte han familien ved å kjøre drosje.[7]

Han var et stort tennistalent i tenårene og ble regnet som landets beste under 12 år og ble trent av Bobby Wilson. Han var for liten av vekst (168 cm[8] eller 169 cm)[7] til å kunne hevde seg som senior.[9]

Bercow er utdannet ved University of Essex med meget godt resultat (first-class honours) i statsvitenskap.[10][11]

Politisk liv[rediger | rediger kilde]

Bercow (med ryggen til) sammen med USAs utenriksminister John Kerry (til venstre) og Storbritannias utenriksminister William Hague i Underhusets plenumsrom (House of Commons chamber) i forbindelse med Kerrys besøk i februar 2013.[12] Under forhandlingene i Underhuset er sittende regjering på benken til venstre (bak Kerry) og opposisjonens ledere til høyre (bak Hague). Speakers plass er den høye stolen for motsatt ende av bordet.

Før han ble speaker hadde han politisk beveget seg fra Det konservative partiets høyreside (med klar motstand mot innvandring) til en sosial-liberal posisjon.[11][10]Han har tidligere vært medlem av en rekke skyggeregjeringer.[13]

Da han tiltrådte i 2009, som første jøde,[7] valgte han enkel sort kappe over en vanlig mørk dress, i stedet for den tradisjonelle som forgjengeren brukte.[14]

Han ble gjenvalgt i 2015 uten motkandidater.[15]

Bercow kunngjorde 9. september 2019 at han fratrådte som speaker den 31. oktober og at han ikke kom til å stille til gjenvalg som parlamentariker.[16]

Familie[rediger | rediger kilde]

Bercow er gift med Sally, som er en Labour Party-aktivist.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031711, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ UK Parliament ID rFp8la3Z[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Who's Who, Who's Who UK-ID U7303[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «‘Serial bully’ John Bercow suspended by Labour», verkets språk engelsk, utgitt 8. mars 2022, besøkt 8. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Toby Helm, «John Bercow defects to Labour with withering attack on Johnson», verkets språk britisk-engelsk, ISSN 0029-7712, utgitt 19. juni 2021, besøkt 8. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Rajeev Syal (4. november 2019). «Sir Lindsay Hoyle promises calm after being elected Speaker» (engelsk). The Guardian. Besøkt 5. november 2019. 
  7. ^ a b c d e Barry, Ellen (19. januar 2019). «John Bercow, Shouting for ‘Order’ Amid Chaos, Is Brexit’s Surprise Star and Villain». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. november 2019. 
  8. ^ Dysch, Marcus (8. juli 2014). «John Bercow needs to rise above the jokes about his height | Marcus Dysch». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 5. november 2019. 
  9. ^ «Diary: Norton cool on Claudia show». The Independent (engelsk). 24. mars 2011. Besøkt 2. februar 2019. «Señor Bercow's biographer, Bobby Friedman, politely assures me that his version of the tale is, in fact, the correct one: despite being just two inches shorter than the current US Open champion, Kim Clijsters, Bercow proved too wee to compete as an adult. As the country's top under-12 player, he was coached by the former Wimbledon quarter-finalist Bobby Wilson,» 
  10. ^ a b «Speaker John Bercow called for 'assisted repatriation' of immigrants». The Telegraph (engelsk). 26. juni 2009. ISSN 0307-1235. Besøkt 2. februar 2019. «Mr Bercow, whose early influences included Enoch Powell, stood for election to the national executive of the Monday Club pressure group on an anti-immigration ticket, despite the fact that he is himself descended from Romanian Jewish immigrants.» 
  11. ^ a b «John Bercow: 'I have been to Sudan ... seen the poorest people on the». The Independent (engelsk). 2. august 2004. Besøkt 2. februar 2019. «Mr Bercow says he has been the victim of occasional anti-semitism within the Tory party but has always treated such bigotry with "the disdain it deserves" and has risen above it. … Over recent years, Mr Bercow has experienced something of a Damascene conversion, swapping his right-wing posture for that of a social liberal.» 
  12. ^ Earle, Jonathan (25. februar 2013). «John Kerry invents country of Kyrzakhstan» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 3. februar 2019. 
  13. ^ «Rt Hon John Bercow MP». UK Parliament (engelsk). Besøkt 20. januar 2019. 
  14. ^ Sparrow, Andrew (23. juni 2009). «John Bercow abandons traditional dress as he begins Speaker role». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. februar 2019. «John Bercow broke with tradition when he started work as the new Commons Speaker today by abandoning the traditional court dress worn by his predecessor, Michael Martin.» 
  15. ^ «John Bercow re-elected as Speaker». The Guardian (engelsk). 18. mai 2015. ISSN 0261-3077. Besøkt 2. februar 2019. «A second Commons rebellion against him by Tory MPs never materialised and he was returned unopposed, though David Cameron alluded to claims of bias» 
  16. ^ Frances Perraudin (9. september 2019). «John Bercow's long journey from hard right to Labour darling» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 9. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Bercow&oldid=22790583»