Grandonkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Grandonkel betegner på norsk et slektskapsforhold mellom to personer i første og tredje ledd; bror/brødre av besteforeldrene. Slektskapsforholdet kan også forklares som «dine foreldres onkler».

I alminnelighet omtales også de inngiftede mannlige ektefellene til besteforeldrenes søstre som grandonkler. Enkelte kaller feilaktig inngiftede grandonkler for «filleonkler» (som egentlig betyr mors eller fars fettere). Det er i etablert norsk språkbruk ikke noe skille mellom biologiske og inngiftede onkler og tanter, og dermed heller ikke mellom grandonkler og grandtanter.

Uttrykket grandtante brukes om tilsvarende kvinnelige slektninger.

En person som har en grandonkel eller -tante, kalles ofte grandnevø eller grandniese til disse.

Se også[rediger | rediger kilde]