Ulefos Hovedgaard
| Ulefos Hovedgaard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Nome | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Jørgen Henrik Rawert Christian Ancher Collett | ||
| Stilretning | Empire | ||
| Etablert | 1807 | ||
| Ferdigstilt | 1807 | ||
| Kart | |||
 Ulefos Hovedgaard 59°17′15″N 9°14′49″Ø | |||
Ulefos Hovedgaard regnes for å være empiretidens viktigste arkitektoniske verk i Norge.[1] Bygget ligger på en høyde nord for sluseanlegget Ulefoss sluser nær tettstedet Ulefoss.
Hovedbygningen ble reist av godseier Niels Aall (bror av Jacob Aall på Næs Jernverk ved Tvedestrand) og hans hustru Christine Johanne Blom, og var sommerresidens for familien. Huset sto ferdig i 1807, etter en byggeperiode på ca. 5 år. Arkitekter var Jørgen Henrik Rawert og Christian Ancher Collett.[2]
Den er bygget i slaggstein som ble hentet fra Ulefos Jærnverk. Jacob Aall, med sin erfaring fra andre jernverk, visste at slaggstein ble brukt som byggemateriale ute i Europa. Dessverre er slaggstein ikke godt egnet for bygging i det norske klimaet, fordi den trekker vann gjennom kapillær virksomhet.
Niels Aall fikk økonomiske problemer, og Ulefoss hovedgård måtte i 1840 selges på offentlig auksjon. Sønnen kammerherre Hans Aall (død 1863) kjøpte imidlertid hovedgården og eiendommene på auksjonen for midler arvet av hans ektefelle, Marianne Didrikke, født von Cappelen (død 1867), datter av eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (død 1828). Deretter var hovedgården og eiendommene eid av etterkommerne i slekten Aall, som fortsatt eier skogeiendommene, mens hovedgården gikk over til å bli en stiftelse.
Moderne historie[rediger | rediger kilde]
I dag er hovedgården del av Telemark Museum.[3][4] I tillegg til den herskapelige hovedbygningen omfatter det også et vognmuseum med kjøretøy og reiseutstyr fra hovedgården, en restaurert jordkjeller, lekestue og drivhus. Hovedbygningen er omgitt av en stor park i engelsk stil. Ulefoss Kunstforenings Galleri Fjøset holdt tidligere til i driftsbygningen.
Ulefos Hovedgaard hadde store problemer med at fasaden hadde slått sprekker, og slet med å få inn penger til å pusse opp.[5][6] Telemark Museum har klart å holde bygget ved like, men sliter fortsatt med å få inn nok penger til å drive nok vedlikehold per 2021.[7]
I hovedbygget tilbys det guidede turer i huset på sommeren.[8][9] Telemark Museum tilbyr også pedagogiske opplegg for barn i skolealder[10] og barnehagealder[11].
På området er det en egen kafé og galleri[9]. Bygget brukes dessuten til arrangementer[12][13][14], og til bryllup[15].
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Inngangen til hovedbygget. -
Ulefos Hovedgaard på høsten. -
Sett fra oppkjørselen til området. -
Himmelseng inne i hovedbygget. -
Havesalen inneholder blant annet fresker av den svenske Grev Axel Otto Mörner, som satt som krigsfange på Ulefos Hovedgaard 1808 – 09. -
Ovn med A. P. Bernstorffs profilbilde.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Aall (slekten)
- Liste over Norges største grunneiere
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fredingsgjennomgangen i Telemark, side 3 og 4[død lenke] fra Riksantikvaren
- ^ Gjeruldsen, Ole H. (25. februar 2020). «Niels Aall». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 15. mars 2022.
- ^ «Ulefos Hovedgaard». Telemark Museum. Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ «Ulefos Hovedgaard». Skiensvassdraget og Telemarkskanalen (norsk). Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ Boyesen, Britt (6. februar 2015). «Spleiselag må redde Ulefos Hovedgaard». NRK. Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ Marker, Roald (10. juni 2014). «Ulefoss hovedgård forfaller». NRK. Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ Hushagen, Roar (6. september 2021). «Mister støtte fra riksantikvaren: – Vi bruker mange millioner til vedlikehold». Telemarksavisa (norsk). Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ «Utstillinger/omvisninger». Telemark Museum. Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ a b «Ulefos Hovedgaard - Bygning/Kulturmiljø in Ulefoss, Nome». Visit Telemark. Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ «Kulturslusa». Telemark Museum. Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ «Omvisning for barnehagebarn». Telemark Museum. Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ «Hovedgaardskonserten». Visit Bø. 28. juni 2019. Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ Soltvedt, Andreas (5. juli 2019). «(+) Bardur ville skape noe fint ved landets «nest fineste hus»». varden.no (norsk). Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ Hushagen, Roar (3. april 2021). «(+) Det er ikke en UFO – men det er spektakulært». Telemarksavisa (norsk). Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ Hushagen, Roar (5. desember 2020). «(+) Her kan du gifte deg gratis og herskapelig: – Det finnes ikke bedre». Telemarksavisa (norsk). Besøkt 1. oktober 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ulefos Hovedgaard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Ulefos Hovedgaards hjemmeside (Telemark museum)
- (no) Telemark museums hjemmeside
- (no) «Ulefos Hovedgaard». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) http://www.geirhenriksen.no/nomekultur/nivaa2/side2.htm[død lenke]
- (no) Digitalt fortalt: «Axel Otto Mørner - Fra fange til fangevoktere» (skrevet av Håvard Fandrem ved Hjalmar Johansen VGS) (besøkt 16. februar 2012)
