Kapillar
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kapillarer eller hårrørsårer (lat. capillus, hår) er kroppens tynneste blodårer, mellom 0,1 og 0,01 mm i diameter.
Kapillarene er den delen av sirkulasjonssystemet hvor utvekslingen av oksygen/karbondioksid og næringsstoffer/avfallsstoffer finner sted.
Anatomi
[rediger | rediger kilde]Hjertet pumper blod ut i kroppens store arterier. Disse forgrener seg i arterioler, som leder blodet inn i kapillarene. Venolene leder så blodet ut av kapillarene, og videre inn i venene, som igjen fører blodet tilbake til hjertet.
Fysiologi
[rediger | rediger kilde]
Utveksling av gasser og stoffer
[rediger | rediger kilde]I kapillarene skjer nesten all transport av gasser og næringsstoffer i kroppens sirkulasjonssystem. Kapillarveggen er så tynn at den tillater gasser og stoffer å diffundere gjennom. Dette er drevet av osmotiske og hydrostatiske gradienter samt aktiv transport, vil vann, proteiner, salter og næringsstoffer utveksles mellom blodet og cellene. Oksygen vil disossieres fra hemoglobinet i blodet, og passere over kapillarveggen til cellene. Likeledes vil karbondioksid fra cellene transporteres over i blodet og feste seg til hemoglobinet. Andre gasser i blodet (kullos, nitrogen etc.) vil også utveksles.
Regulering av utvekslingen
[rediger | rediger kilde]Arteriolene regulerer hvor mye blod som ledes inn i kapillarene ved to mekanismer:
- Vasodilatasjonen, utvidelsen av blodårenes (hovedsakelig arteriolenes) karvegg, oppstår som påvirkning av gassen nitrogenoksid (NO), som fører til en avslapning av den glatte muskulaturen i arteriolveggen. (Dette er virkningsmekanismen for medikamentet nitroglyserin, som fører til en frigjøring av NO i blodet.) Redusert pH, redusert oksygenmetning og varme er andre utløsende årsaker til vasodilatasjon i arteriolene.
- Vasokonstriksjonen, innsnevring av blodkarenes diameter, reguleres av at den glatte muskulaturen i arteriolveggen trekker seg sammen. Dette skjer f.eks. som en respons på kulde, hvor arteriolene i huden trekker seg sammen. Den forminskede diameteren av blodkaret fører til økt motstand mot væskeføring. Dermed vil væskeføringen/blodføringen avta, i og med at forholdet mellom trykkforskjellen i blodkaret (blodtrykket) og motstanden mot væskeføringen er minket. Blodføringen (Q) i et kar er forholdet mellom trykkforskjellen (delta p) og motstanden (R) :
Q = Delta p / R
«Shunting»
[rediger | rediger kilde]Shunting er et fenomen hvor det ikke foregår utveksling av gasser eller stoffer i kapillaret. Dette ses f.eks. i lungevevet hvis alveolene er klappet sammen eller er væskeholdige.