Tunnelbrann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tunnelbrann er en ildebrann som oppstår i en tunnel. Biltunneler er særlig utsatt både fordi kjøretøyene inneholder lettantennelig drivstoff som kan ta fyr eller eksplodere etter kollisjoner eller av andre årsaker – og fordi det ofte er mange kjøretøy i tunnelen samtidig. I Oslofjordtunnelen forekom således 11 branner på tre år, hvorav iallfall én brann var på grensen til å bli katastrofal.[1] I tillegg fylles hulrom ofte med brannfarlig PE-skum for å bedre isolasjonen. Ved en dødsulykke i Eidsvolltunnelen 17. januar 2012 tok dette fyr, og 150 m av tunnelen ble totalt ødelagt.[2]

I Norge har faren for alvorlige tunnelbranner økt pga. større trafikk av gamle, utenlandske trailere i biltunneler som er brattere enn EU-kravene, og som ellers ikke oppfyller dagens krav. Dette ble aktualisert etter brannen i Gudvangatunnelen 4. august 2013, da 73 mennesker måtte sendes på sykehus med røykskader.[3][4]

Også jernbanetunneler, T-banetunneler og underjordiske stasjoner har vært rammet av branner, selv om elektrisk drift reduserer brannfaren noe fordi togene ikke behøver å ha med ildsfarlig drivstoff. Opphopning av mange mennesker – og/eller tog med ildsfarlig eller eksplosiv last – kan gjøre slike branner meget farlige, og enkelte av dem har vært katastrofale med tap av mange menneskeliv. Også i gangtunneler og andre slags tunneler kan tunnelbranner forekomme.

Ofte farligere enn branner på åpent område[rediger | rediger kilde]

Av flere årsaker er tunnelbranner ofte farligere enn branner på et åpent område:

  • Røyken og ilden legger seg langsetter taket. Steinveggene rundt tunnelen absorberer varmen fra ilden slik at temperaturen blir høyere enn i en brann på et åpent område. Dette øker faren for overtenning, særlig hvis det finnes brennbart isolasjonsmateriale i taket. Sammen med en trakteffekt – som forsterker ev. vind utenfra og bevegelser i luften som skyldes brannen – gjør dette at en tunnelbrann kan utvikle seg til en ildstorm.
  • Røyken blir langt mer konsentrertenn ved en brann av tilsvarende omfang på et åpent område. Den blir dermed tilsvarende giftigere og gjør det også vanskelig å orientere seg.
  • Konsentrasjonen av branngasser blir tilsvarende høyere, dermed også faren for en eksplosiv utvikling av brannen.
  • Eksplosjoner får sterkere virkning enn i friluft fordi trykkbølgene kastes tilbake fra vegger og tak.
  • Det kan være ytterst vanskelig – i praksis umulig – å rømme fra en tunnelbrann, særlig i en lang tunnel.

Tiltak mot tunnelbranner[rediger | rediger kilde]

Stadig mer av vei- og jernbanenettet legges i tunneler. Dette gjelder også noen av våre mest trafikkerte veier og jernbaner – i Norge f.eks. biltunnelene under Oslo sentrum, Oslotunnelen og T-banetunnelen Tøyen–Majorstuen. I tillegg blir tunnelene stadig lengre. Alt dette øker behovet for å forebygge tunnelbranner, og redusere faren for tap av menneskeliv og alvorlige skader hvis de først bryter ut. Aktuelle tiltak – i tillegg til alminnelige brannforebyggings- og sikkerhetstiltak – er bl.a.:

  • Fartsdempende tiltak som lavere fartsgrenser, i biltunneler også bruk av fotobokser.[1] I Kanaltunnelen, som pga. de mange biltogene er mer brannfarlig enn de fleste andre jernbanetunneler, er fartsgrensen betydelig lavere (160 km/t) enn på høyhastighetsbanene på fransk og britisk side (300 km/t).
  • Separate tunnelløp både reduserer faren for frontkollisjoner og gjør det mulig å evakuere folk via det ene løpet hvis det andre sperres av brann eller av andre årsaker. F.eks. skal Follobanen, som vil omfatte Norges hittil lengste jernbanetunnel (19 km), bygges med separate løp.
  • Lage flere sikre rømningsveier, og skilte og markere dem.
  • Unngå bratte stigninger i høytrafikkerte biltunneler. Særlig tunge trailere har vanskeligheter med slike stigninger, i tillegg til at brann kan oppstå fordi bremsevæsken tar fyr i nedoverbakkene.
  • Trafikkrestriksjoner. Oslofjortunnelen var lenge stengt for kjøretøy over 12 m etter brannen i 2011[5], og godstog tillates ikke å kjøres gjennom Romeriksporten[6].
  • Varmeskanning for å stoppe overopphetede trailere. I mai 2012 ble dette innført ved Karawanken-tunnelen i Østerrike. På ni måneder ble 300 trailere stoppet, inntill de var tilstrekkelig nedkjølt til at de kunne passere.[7]

Liste over tunnelbranner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Tunnelbranner i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge 2008–2011 forekom 44 % av tunnelbrannene og –tilløpene i biltunneler med høy stingningsgrad, enda disse utgjør bare ca. 4 % av biltunnelene og ca. 16 % av den samlede tunnellengde. I slike biltunneler er tekniske feil med tungbiler den vanligste brannårsaken. I flatere tunneler skjer derimot flest branner i personbiler, og oftest etter kollisjoner.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]