Tsai Ing-wen
| Tsai Ing-wen 蔡英文 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. aug. 1956[1][2][3] (67 år)Zhongshan | ||
| Beskjeftigelse |
| ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Taipei Municipal Changan Elementary School (1962–1965)
Bei'an Junior High School (1968–1971) Taipei Municipal Zhongshan Girls High School (1971–1974) Taiwans nasjonale universitet (1974–1978) (akademisk grad: Bachelor of Laws) Cornell Law School (1978–1980) (akademisk grad: LL.M.) London School of Economics (1980–1984) (doktorgradsveileder: Michael J. Elliott, akademisk grad: dr.jur.)[4] | ||
| Doktorgrads- veileder | Michael J. Elliott[4] | ||
| Far | Tsai Chieh-sheng | ||
| Søsken | Tsai Ying-yang | ||
| Parti | Demokratisk framskrittsparti (2004–) | ||
| Nasjonalitet | Taiwan | ||
| Utmerkelser | |||
| Nettsted | english | ||
| President i Republikken Kina | |||
| 20. mai 2016 | |||
| Visepresident | Chen Chien-jen | ||
| Forgjenger | Ma Ying-jeou | ||
| Leder i Det demokratiske framskrittsparti | |||
| 28. mai 2014 – | |||
| Forgjenger | Su Tseng-chang | ||
| 20. mai 2008 – 14. januar 2012 | |||
| Forgjenger | Frank Hsieh (midlertidig) | ||
| Etterfølger | Kiku Chen (midlertidig) | ||
| Visestatsminister i Republikken Kina | |||
| 25. januar 2006 – 21. mai 2007 | |||
| Forgjenger | Wu Rong-i | ||
| Etterfølger | Chiou I-jen | ||
| Minister for samarbeid med Fastlands-Kina | |||
| 20. mai 2000 – 20. mai 2004 | |||
| Forgjenger | Su Chi | ||
| Etterfølger | Joseph Wu | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tsai Ing-wen (kinesisk: 蔡英文, Wade-Giles: Ts'ai Ing-wen, pinyin: Cài Yīngwén, taiwansk: Chhoà Eng-bûn; populært kalt Siao Ing (小英), født 31. august 1956 i Fangshan i Pingtung fylke på Taiwan) er en taiwansk advokat og politiker. I 2008 ble hun valgt som leder i Demokratisk framskrittsparti, og etter et avbrudd gjenvalgt til samme verv i 2014. Hun var i 2012[9] og 2016 partiets presidentkandidat. Hun ble 16. januar 2016 valgt til president av Republikken Kina (Taiwan). Hun tiltrådte presidentskapet 20. mai 2016.[10][11]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Tsai Ing-wens far var hakka, moren var minnan og en bestemor kom fra det taiwanske urfolket paiwan.[12] Hun flyttet som 11-åring med familien fra fylket Pingtung til hovedstaden Taipei.
Etter studier ved det juridiske fakultet ved Taiwans nasjonale universitet (1978) tok hun mastergrad i USA ved Cornell University (1980) og avla doktorgrad ved London School of Economics and Political Science (1984).
Etter hjemkomsten til Taiwan underviste hun i rettsvitenskap ved Soochow-universitetet og Det nasjonale Chengchi-universitetet.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Fra 1993 var hun rådgiver for president Lee Teng-hui (Kuomintang) og var blant annet med på å utforme Lees «mellomstatlige forbindelser-doktrine».[12] Etter at partiet DPP fikk regjeringsmakten i 2000 ble Tsai utnevnt av president Chen Shui-bian til (partiløs) minister for fastlandskinesiske anliggender i regjeringen. I 2004 ble hun medlem av DPP og var i en kortere periode medlem av Det legislative Yuan. Deretter var hun vise statsminister under statsminister Su Tseng-chang, frem til regjeringen gikk av i 2007. Etter partiets nederlag ved presidentvalget i 2008 ble hun valgt til ny partileder for DPP.[trenger referanse]
I november 2010 var Tsai kandidat til vervet som borgermester i Ny-Taipei, men led nederlag for KMTs kandidat, Eric Chu.
Ved presidentvalget i 2012 tapte hun mot den sittende president, Ma Ying-jeou (KMT). Etter dette trakk hun seg fra vervet som DPP-leder.[trenger referanse]
Tsais etterfølger, partiveteranen Su Tseng-chang, ble imidlertid sterkt presset av kritikk fra partifeller som mente at han ikke gikk energisk nok inn for reformer av partiet.[trenger referanse] Etter solsikkebevegelsen tidlig i 2014 kunngjorde Tsai at hun på nytt stilte som kandidat som partileder. Su Tseng-chang og Hsieh Chang-ting omgjorde da sine planer om å stille til vervet.[trenger referanse] Den 25. mai 2014 vant Tsai valget, med 93 % av stemmene, mot sin eneste motkandidat Kuo Tai-lin. Dermed ble hun partiets leder for annen gang.
Den april 2015 ble hun nominert som DPPs kandidat til presidentvalget i 2016.[13][14] Hun ble valgt 16. januar 2016, for å tiltre presidentskapet 20. mai 2016.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Tsai Ing wen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tsai-Ing-wen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030619, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tsai-ing-wen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ETtoday.net, «蔡英文博論指導老師超大咖 英國政府顧問！比爾蓋茲曾發文悼念», verkets språk tradisjonell kinesisk, utgitt 22. september 2019, besøkt 22. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f english.president.gov.tw[Hentet fra Wikidata]
- ^ tweet-ID 1398395452597227520[Hentet fra Wikidata]
- ^ taiwaninfo.nat.gov.tw, besøkt 11. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ agn.gt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Taiwan til valg i skyggen av storebror Kina NRK 13. januar 2012
- ^ «Taiwan's Tsai Ing-wen sworn in as first female president - BBC News». BBC News (engelsk). 20. mai 2016. Besøkt 20. mai 2016.
- ^ «Taiwan får Kina-kritisk president». VG. Besøkt 16. februar 2016.
- ^ a b «Taiwan's first female leader, shy but steely Tsai Ing-wen - BBC News». BBC News (engelsk). 16. januar 2016. Besøkt 21. mai 2016.
- ^ «Tsai Ing-wen elected as DPP chair - Taipei Times». www.taipeitimes.com. Besøkt 21. mai 2016.
- ^ «DPP nominates Tsai as 2016 candidate - Taipei Times». www.taipeitimes.com. Besøkt 21. mai 2016.
- ^ «Taiwan får Kina-kritisk president». VG. Besøkt 21. mai 2016.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Steven M. Goldstein, Chang Julian (red.): Presidential politics in Taiwan: the administration of Chen Shui-Bian. Signature books. Norwalk, Conn.: EastBridge, 2008. ISBN 978-1-59988-014-3