Trygve Leivestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trygve Leivestad
Født29. jan. 1907Rediger på Wikidata
TromsøRediger på Wikidata
Død14. des. 1994Rediger på Wikidata (87 år)
Beskjeftigelse DommerRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved University of Oxford, Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Søsken Ragnar LeivestadRediger på Wikidata

Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død 14. november 1994 i Oslo) var en norsk høyesterettsdommer.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad og Valborg Dorothea Skouge, og bror av teologen Ragnar Leivestad. Etter å ha tatt juridisk embetseksamen i 1931 studerte han ved Universitetet i Oxford med det norske Oxford-stipendet. I 1937 ble han ansatt som sekretær i Justisdepartementet. Fra 1939 var han universitetsstipendiat i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han foreleste i rettskildeteori og rettsfilosofi. I 1940 var han en av søkerne på et dosentur i rettsvitenskap. I 1942 ble han byråsjef i Justisdepartementet, hvor han ble ekspedisjonssjef i Oppgjørsavdelingen i 1945. Fra 1950 var han lagmann i Hålogaland lagmannsrett, og fra 1958 til 1977 høyesterettsdommer.

Fra 1957 til 1969 var han med i komiteen som utarbeidet forslag til en ny straffeprosesslov, hvor Johs. Andenæs var formann. Han var styremedlem i Den norske Kriminalistforening fra 1963 til 1975, og varamedlem og dommer i Arbeidsretten fra 1960 til 1984.

I 1940 utga han en bok om Moralens grunnlagsproblem. Han utga også flere artikler i Tidsskrift for Rettsvitenskap.

Litteratur[rediger | rediger kilde]