Hopp til innhold

Trond Torleivsson Benkestok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trond Torleivsson Benkestok
Født1495Rediger på Wikidata
Bergen
Død14. feb. 1558Rediger på Wikidata
Bergen
BeskjeftigelseBonde Rediger på Wikidata
Embete
FarTorleiv Trondson Benkestok
BarnJon Trondson Benkestok
NasjonalitetNorge
Våpenskjold
Trond Torleivsson Benkestoks våpenskjold
Seglmerket til Trond Benkestok 14. juli 1534 med et kløvd skjold med en halv lilje fast på delingen i første felt, og en skråstilt linje, som kan være en bjelke i andre felt. Som hjelmtegn er det to vesselhorn.
Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.
Foto: Arne Kvitrud i 1996

Trond Torleivsson Benkestok (trolig født omkring 1490, død 1558 i Bergen) var en norsk adelsmann (væpner).

Trond Benkestok og Vincens Lunge

[rediger | rediger kilde]

I 1523-1525[1] dukker Trond Benkestok opp i kildene som lensherre i Sogn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland.

Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.[2] Det er også trolig at han bodde på Joranger.[3] I 1528 og 1529 var Vincens Lunge (DN IX nr 607) i strid om noe arvegods, herunder Joranger.[4] Vincens var av dansk ætt, men gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldenløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette. Det tyder på at Trond var i slekt med Margrete. Striden med Vincens Lunge om jordegodset ser vi ikke noe mer til, men vi finner senere både Vincens Lunge og Trond Benkestok som eiere i Jordanger. De kan da ha gjort et forlik.

Forholdet mellom Trond Benkestok og Vincens Lunge var likevel dårlig. Høsten 1532 skriver Vincens Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestoks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincens' tjener.[5]

Høsten 1532 omtales Trond Benkestok til Alstahaug og “Røddhen”.[6] Trond er på dette tidspunktet flyttet til Nordland.

Kong Christian kommer tilbake i Norge

[rediger | rediger kilde]

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av Østlandet. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros, og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. Erkebiskopen så på kong Christian som et middel til å motarbeide virkningen av Luthers lære.

2. februar 1532 skrev Johan Kruckow til Eske Bille.[7] Han har hørt at kong Christian II er kommet til Norge (det vil si Oslo). Mens mange norske stormenn enten støttet kong Christian eller ikke foretok seg noe, gikk Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd, hvor de har diskutert situasjonen. Hans Bagge og Johan Kruckow var svogre, Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og Jon Teiste var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning. Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordsen var direkte involvert i krigshandlingene på kong Christians side. Jon Teiste var senest i desember 1531 ansatt av erkebiskopen som kjøkemester, med tilholdssted i Erkebispegården i Bergen. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgiver og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru Inger på Austrått. Trond Benkestok forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. Det kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Christians vanstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var lutheranere. Trond Benkestok ser vi likevel må ha vært tro mot den katolske læren like til erkebiskopen flyktet i 1537.[8]

I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.[9] I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen.

Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14.7.1534[10] ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner. 11.6.1535 (DN XVI nr 577) og 21.7.1535 er væpneren Trond Benkestok dommer i Trondheim.[11]

I.11.1538 lager kongen et beskyttelsesbrev for Trond Benkestok, hustru, barn “etc”.[12] Brevet må vi tolke som at Trond var tilhenger av erkebiskopen i Trondheim da reformasjonen ble innført, og hørte til folkene hans. Vi ser på samme måte at Olav Teiste og befolkningen i Trondheim fikk sine beskyttelsesbrev samtidig. Olav Teiste var en av de siste tilhengerne av erkebiskopen. Når erkebiskopen nå var flyktet, fikk de fribrev – straffefritak – for sin oppstand mot kongen.

Kongens tjener

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1541 fikk Trond Benkestok livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og Sunnfjord len.[13] I 1547 fikk Trond Benkestok brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len.[14] Til gjengjeld ser vi Trond Benkestok utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter.

I 1547 omtales Trond Benkestok som “Riddermenntsmenn”.[15] Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestok befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær.[16]

Familie og arvesaker

[rediger | rediger kilde]

Fru Ingerd (Ottesdatter) stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Æri godset?). Trond måtte møte i Bergen 29. juli 1539.[17] Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken.

I 1557 hadde Trond Benkestok bedt kongen om å utnevne hans sønn (ikke navngitt) til kannik ved Domkirken (i Bergen?). Høvedsmannen på Bergenhus, Kristoffer Valkendorf, ba superintendenten forhøre sønnen om han er lærd og “vil bli ved bogen”. Når kongen har fått svar fra superintendenten vil han gi ham sitt brev på det.[18]

Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557[19] ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestok til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet Hananger og Hanangers gods på Lista, halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset.

14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.[20] 27. november 1569 døde fru Anna, Trond Benkestoks enke.[21]

Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls».

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kvitrud, 1998 og DN V nr 1048
  2. ^ Norske Herredagsdombøker (NHD), bind VI side 56
  3. ^ Kvitrud, 1998 med referanse til tingboka for Indre Sogn i 1677
  4. ^ DN IX nr 607 og DN II nr 1095.
  5. ^ DN IX nr 712.
  6. ^ DN IV nr 713.
  7. ^ DN XVI nr 548
  8. ^ Kvitrud, 1998
  9. ^ Kvitrud, 1998
  10. ^ DN IV nr 1104.
  11. ^ DN XVI nr 577 og DN XI nr 624
  12. ^ NRR bind 1 side 56
  13. ^ NRR 1 side 63
  14. ^ NRR bind 1 side 96
  15. ^ NRR bind 1 side 57
  16. ^ DN XV nr 652 og DN XXII nr 483
  17. ^ NRR bind 1 side 57
  18. ^ NRR1 side 215
  19. ^ DN XXII nr 1062
  20. ^ Norske Magazin, bind I, side 187
  21. ^ Norske Magazin, bind I, side 363

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Bjønnes, Anders: Våpenskjold og annen heraldikk tilknyttet Benkestok-slekten, Benkestok-seminaret, Meløy 14.-15.8.1999.
  • Brandt, Wilhelmine: Slægten Benkestok (faksimileutg. 1997), Damms antikvariat, Oslo. ISBN 82-90438-07-9 ib. Sidetall: 332. Originalutgave: Christiania 1904.
  • Bull Edv: Bergen og hanseatene, noen oplysninger fra nordtyske arkiver, Bergens historiske forenings skrifter, nr 33, 1927.
  • Christiansen, Per Reidar: Var Tord Benkestoks ektefelle av Tjøtta-ætt eller en “Skjolderbånd til Bro”?, Genealogen, nummer 2, Oslo 2002
  • Danmarks Adels Aarbog, København 1887
  • Danske Magazin: Trond Benkestoks Seigl, med et hans Brev skrevet imod 1540, Dansk Magazin, 72. hefte, København 1751, side 353-356.
  • Espeland, Anton: Brynhilde Benkestok og Adelsslægten ”Skjolderbånd”, Personalhistorisk Tidsskrift, 9de rekke bind III, 51te årgang, København 1930.
  • Kvitrud, Arne: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger 2004.
  • Kvitrud Arne: Luster etter den store mannedauden, Stavanger 1998.
  • Løberg, Lars: Benkestok'enes tap av adelsskapet, Benkestok-seminaret, Meløy 14.-15.8.1999.
  • Munthe af Morgenstierne O. v.: Brynhilde Benkestok’s Moder og Adelsslægten ”Skjolderbaand”, Personalhistorisk tidsskrift rekke 9 bind I, 49de årgang, København 1928
  • Sollied, Henning: Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind III, Oslo 1932
  • Suhm, Peter Fredrik: Samlinger til den Danske Historie, 2. bind, II s. 99. Her nevnes blant riddere under Erik av Pommern Hr. Henrich Benkestock.
  • Thomle, Erik Andreas: Hvis datter var Fru Brynhild Benkestok til Lunde og hvis Søn hendes angivelige Fader Trond Benkestok til Hananger? Personalhistorisk Tidsskrift, 1889
  • Thomle Erik Andreas: Nogle Oplysninger om den adelige Familie Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, 1896
  • Thomle Erik Andreas: Litt om den gamle norske adelsslægt Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, 1933.
  • Thomle Erik Andreas: Lidt om familien Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind IV, Oslo 1934
  • Trætteberg, Hallvard: Norges våbenmerker – Norske by- og adelsvåben, Oslo 1933, hefte med klistremerker, utgitt av Kaffe Hag AS
  • Vigerust, Tore Hermundsson: De Benkestokkers historie ca. 1350-1550. I boka Benkestok-seminaret 14.-15.8.1999 Meløy, Oslo 1999.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trond_Torleivsson_Benkestok&oldid=24847236»