Sædgjemme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sædgjemmere hos Phlebotominae, en underfamilie av sommerfuglmygg er svært varierte.

Sædgjemmer, spermateker fra (gr.) spermatheca, formelt (lat.) receptacula seminis (entall: receptaculum seminis) er en del av kjønnsorganet til hunner hos mange dyrearter. Sædgjemmere forekommer i mange grupper, de fleste insekter, edderkopper, snegler, fåbørstemark (meitemark og deres slektninger) og til hos med hos salamandere.[1][2] Strukturene brukes til å lagre sæden fra hanner. Noen dyr, slik som bier og maur parrer seg bare en eller et fåtall ganger, og lagrer sæden og bruker den, noen ganger i flere år. Hos hermafroditter som parrer seg selv vil de også kunne lagre sæd fra egen kropp. Hos noen grupper skjer befruktningen i sædgjemmerne når eggcellene er tilstrekkelig modne.[3]

Antall sædgjemmere varierer med dyregruppene. De aller fleste har parrede spermgjemmere, men meitemark har fire par, på henholdsvis 6., 7., 8. og 9. segment. Disse mottar og lagrer sæden fra motparten under paring.[3] De er foret med epitel og varierer sterkt i utforming: Noen er lange og sterkt spiralsnodde, mens andre er vake utposinger på de hunnlige delene av det indre kjønnsorganet. Utformingen av sædgjemmerne er drevet av det store variasjonen av reproduksjonssystemer hos meitemark.

Strukturer hos Caenorhabditis elegans[rediger | rediger kilde]

Rundormen Caenorhabditis elegans har to sædgjemmere, knyttet til hver sin gonade.[4] Hver sædgjemmer består av 24 glatte muskelceller som danner et strekkbart rør.[5] Actin filamentene ligger rundt røret, slik at det kan vies ut eller snøres sammen. Særgjemmerne hos C. elegans er ofte brukt som modell i studier av hvordan fysisk påvirkning omgjøres til elektriske nervesignaler.[6][7]

Kjønnsbestemmelse hos edderkopper[rediger | rediger kilde]

Fugleedderkopper er propulære hubbydyr, men mange av artene har svært små kjønnsforskjeller så lenge de ikke er voksne. En av måtene å avgjøre kjønnet på unge individer er å se etter sædgjemmerne i hammen når en edderkopp har skiftet. Særsgjemmerne er svært variable, og kan i mange tilfeller ikke bare avsløre kjønnet hos unge individer, men også art.[8]

Bier[rediger | rediger kilde]

En birøkter kan undersøke sædgjemmene på en død dronningbie for å se om hun har blitt parret eller ikke.[9] I mange arter av langtungebier, særlig hos Melipona bicolor, vil dronningens egg passere sædgjemmerne under egglegging, og befruktes mens de passerer. På grunn av bienes system der haploide individer blir hanner, kan dronningen selv bestemmer kjønnsballansen i kullet ved å befrukte eller ikke befruke eggene mens de passerer.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pascini, T.V.; Martins, G.F. (April 2017). «The insect spermatheca: an overview». Zoology. 121: 56–71. doi:10.1016/j.zool.2016.12.001. 
  2. ^ Sever, D.M.; Tait, C.K.; Diller, L.V.; Burkholder, L. (juli 2004). «Ultrastructure of the annual cycle of female sperm storage in spermathecae of the torrent salamander,Rhyacotriton variegatus (Amphibia: Rhyacotritonidae)». Journal of Morphology. 261 (1): 1–17. doi:10.1002/jmor.10149. 
  3. ^ a b Pechenik, J.A. (2015). Biology of the invertebrates (7. utg.). New York: McGraw-Hill Education. s. 322. ISBN 0073524182. 
  4. ^ McCarter, J; Bartlett, B; Dang, T; Schedl, T (1. januar 1999). «On the control of oocyte meiotic maturation and ovulation in Caenorhabditis elegans.». Developmental biology. 205 (1): 111-28. PMID 9882501. doi:10.1006/dbio.1998.9109. 
  5. ^ «WormAtlas». 
  6. ^ Kovacevic, Ismar; Cram, Erin J. (15. november 2010). «FLN-1/Filamin is required for maintenance of actin and exit of fertilized oocytes from the spermatheca in C. elegans». Developmental Biology. 347 (2): 247–257. PMC 2957521Åpent tilgjengelig. PMID 20707996. doi:10.1016/j.ydbio.2010.08.005. 
  7. ^ Tan, Pei Yi; Zaidel-Bar, Ronen (2015). «Transient Membrane Localization of SPV-1 Drives Cyclical Actomyosin Contractions in the C. elegans Spermatheca». Current Biology. 25 (2): 141–151. ISSN 0960-9822. PMID 25532891. doi:10.1016/j.cub.2014.11.033. 
  8. ^ «Methods for Sexing Tarantulas». Mile High Bug Club. Besøkt 19. august 2017. 
  9. ^ «Diagnosis of failing queens by inspecting the spermatheca». Besøkt 17. mai 2012. 
  10. ^ Koedam, D.; Velthuis, H.H.W.; Dohmen, M.R.; Imperatriz-Fonseca, V.L. (September 2001). «The behaviour of laying workers and the morphology and viability of their eggs in». Physiological Entomology. 26 (3): 254–259. doi:10.1046/j.0307-6962.2001.00241.x.