Tranehals

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Tranehalsslekta)
Hopp til: navigasjon, søk
Tranehals
Tranehals Erodium cicutarium, Sveits (M. Bendel)
Tranehals Erodium cicutarium, Sveits (M. Bendel)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Erodium cicutarium
L'Hér, 1789
Norsk(e) navn: tranehals
Hører til: tranehalsslekta,
storkenebbfamilien,
Geraniales,
Rosidae
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Antall arter: Norge: 1
Verden: ca. 60
Habitat: på land, tørre områder, åkrer.
Utbredelse: alle kontinenter unntatt Antarktis
Delgrupper:

Tranehals (Erodium cicutarium) er den eneste arten som finnes i Norge i tranehalsslekta. Det finnes ca. 60 arter i verden i denne slekta. Tranehals ligner mye på storkenebb-arter, men skiller seg bl.a. på at kronbladene ikke er innskårne i toppen og at blomsten kun har fem fertile pollenbærere.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Tranehals er en ettårig plante med knebøyd, ofte liggende stengel som normalt er mellom 5 og 40 cm. Bladene er finna og har fint oppdelte småblad. Blomstene er rødfiolette og sitter i skjermer. Som andre tranehalser har blomsten fem fertile pollenbærere og fem sterile (staminodier). Fruktemnet består av fem sammenvokste fruktblad og danner den karakteristiske frukten som har gitt slekta navn; griffelen danner i frukt en lang nebb- eller halslignende struktur. I motsetning til hos storkenebb kastes ikke frøene ut, men frukta spaltes i fem ved modning og de fem delene med hvert sitt frø spres hver for seg. Den lange tråden fra "nebbet"/"halsen" krøller seg sammen i en spiral. Denne spiralen reagerer på luftfuktighet slik at den strekker seg ut eller ruller seg sammen i takt med skifter i luftfuktighet. Fordi spiralen er bestatt med mange stive, bakoverretta hår vil delfrukta bore seg ned i bakken slik at frøet kommer ned i jorda.[2]

Delfrukter av tranehals

Levested[rediger | rediger kilde]

Tranehals opptrer i Norge først og fremst som åkerugras og er vanligst i sørøst. Arten er mindre vanlig i kyststrøk, i Trøndelag og i Nord-Norge, men er funnet helt nord til Porsanger. Arten er trolig ikke opprinnelig i Norge og kommer sannsynligvis fra middelhavsområdet, men arten er nå en kosmopolitt.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8. 
  2. ^ Fægri, K. (1993). «Storkenebbfamilien». I Ryvarden, L. Norges planter, 2. Oslo: Cappelen. s. 113. ISBN 8202142547. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.