Torfinn Karlsevne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart som viser den mulige sjøvegen til Vinland.

Torfinn Karlsevne (norrønt Þorfinnr Karlsefni, islandsk Þorfinnur Karlsefni), sønn av Tord Hestehovde, var en islandsk stormann og oppdager fra Reynistað i Skagafjörður som levde rundt år 1000. Karlsevne er en sentral skikkelse i Vinland-sagaene, sagaene om de norrøne ekspedisjonene til Nord-Amerika og de eneste kildene til Karlsevnes liv. Kildene som omtaler Torfinn er Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Det er liten grunn til å tvile på at Karlsevne eksisterte, men da beretningene om han inneholder vesensforskjeller, på tross av å omhandle de samme hendelsene, er det viktig å merke seg diskrepansen mellom de to sagaene. Følgelig er det nødvendig å anse Karlsevne som en literær skikkelse basert på en ekte person, og behandle kildematerialet deretter.

Karlsevne er hovedsakelig kjent for å skulle ha ledet et av de norrøne forsøkene på å bosette seg på Vinland, stedet som idag antas å ligge i enten Newfoundland eller Labrador.[1]

Vinteropphold i Grønland[rediger | rediger kilde]

I både Eirik Raude Saga og Grønlendingesaga beskrives Karlsevne som en rik og dyktig sjøfarer som kommer til Grønland i handelsforetninger. Her overvintrer han hos høvdingen Eirik Raude i Brattalid. De to blir gode venner og Karlsevne ber Eirik om å få gifte seg med Gudrid Torbjørnsdatter, enke etter Eiriks sønn Torstein Eiriksson, noe Eirik godtar.

Vinlandsekspedisjonen[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av norrøn bosetning på Vinland, dagens L'Anse aux Meadows.

Under vinteroppholdet på Grønland hører Karlsevne om Vinland og kommer i snakk med Leiv Eirikson, den første norrøne til å sette sine føtter på Vinland. Karlsevne bestemmer seg for å lede en ekspedisjon dit med full buskap og enten 60 (Eirik Raudes saga) eller 160 (Grønlendingenes saga) mann, med hensikt i å bosette seg permanent. I Grønlendingesaga gjøres det et poeng ut av at det er Karlsevnes kone, Gudrid, som oppildner Karlsevne til å dra, mens det i Eirik Raude Saga heller er Vinlands rykte som frodig som motiverer.

En annen vesensforskjell mellom sagaene består i at det i Eirik Raude Saga fremgår at Karlsevnes ekspedisjon er det andre norrøne forsøket på å bosette seg på Vinland, mens det i Grønlendingesagaen fremstilles som det fjerde.

På Vinland finner Karlsevne gode forhold for både jordbruk, jakt og fiske, i god tråd med landets tilnavn «det gode». Her føder også Gudrid Karlsevne en sønn, Snorre, som skal være den første kjente europeer til å bli født i Amerika.

Flukten fra Vinland[rediger | rediger kilde]

Det påfølgende året møter de norrøne på Vinlands innfødte. De norrøne kaller disse, i likhet med Grønlands fastboende, for Skrælinger. Arkeologiske funn tilsier at det innfødte folket beskrevet i Vinland-sagaene kan ha vært basert på både Beothuk- og Thule-indianere.[2]

Innledningsvis går forholdet mellom de norrøne og skrælingene godt, og består av fredelig byttehandel, men etterhvert bryter det ut i strid. På tross av at de norrøne sies å drepe langt flere skrælinger enn de selv mistet, blir de norrøne drevet på flukt. Kort tid etter slaget beslutter Karlsevne at han ikke ønsker å bli værende og drive krig, og de norrøne forlater bosetningen i det nye landet.

Etter ekspedisjonen[rediger | rediger kilde]

Etter tilbakekomsten til Grønland drar Karlsevne og Gudrid til Norge og selger varene sine, overvintrer for så å reise hjem til Island den påfølgende våren. Her kjøper de en gård som heter Glaumgård som skal ha ligget nord på Island. En gang rundt 1025 føder Gudrid sin andre sønn, Torbjørn Torfinnsson. Kort tid etter dette dør Karlsevne. Gudfrid drar siden på pilegrimsferd til Roma, og blir nonne når hun kommer tilbake.

Det nøyaktige stedet for Karlsevnes bosetning i Nord-Amerika er ikke kjent, men kan ha vært den utgravde norrøne bosetningen som Helge Ingstad påviste ved L'Anse aux Meadows i Newfoundland i Canada.[3]

Tidlig på 1900-tallet skapte den islandske skulptøren Einar Jónsson en statue av Torfinn Karlsevne som ble reist i den amerikanske byen Philadelphia i delstaten Pennsylvania. En annen støpning av statuen ble reist i Reykjavík på Island.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Vinland Archeology». naturalhistory.si.edu. Besøkt 12. februar 2018. 
  2. ^ McGhee, Robert (1996). Ancient People in the Arctic. Vancouver: UBC. s. 206. 
  3. ^ Archaeology in America : an encyclopedia. Westport, Conn.: Greenwood Press. 2009. ISBN 9780313021893. OCLC 428684587. 
  4. ^ «Thorfinn Karlsefni (sculpture)». Wikipedia (engelsk). 10. februar 2018. Besøkt 12. februar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Biografi hos Dictionary of Canadian Biography Online
  • James C. Brogan (1889): «Thorfinn» i Appletons' Cyclopædia of American Biography (WikiSource)