Tibetantilope

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tibetantilope
Bukk som kaster vinterpelsen
Bukk som kaster vinterpelsen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pantholops hodgsonii
Hodgson, 1834
Pantholops,
Pantholopini
Norsk(e) navn: tibetantilope,
chiru,
tsos
Biologisk klassifikasjon:
Rike: dyr
Rekke: ryggstrengdyr
Klasse: pattedyr
Orden: klovdyr
Familie: kvegfamilien
Tribus: sauer og geiter
Slekt: Pantholops
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 NT-no.svg

NT — Nær truet
IUCN SSC (2016)[1]

Habitat: terrestrisk, alpin- og ørkensteppe, 3 700–5 500 moh.
Utbredelse: Qinghai-Tibetplatået og Jammu og Kashmir
Utbredelseskart for tibetantilope

Tibetantilope (Pantholops hodgsonii) er en monotypisk art i den monotypiske slekten Pantholops, som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten er naturlig utbredt i fjellregioner i Jammu og Kashmir og på Qinghai-Tibetplatået, men den er regionalt utryddet i Nepal. IUCNs rødliste hevder at arten er nær truet,[1] men totalbestanden er anslått til mer enn 100 000 dyr.[2][1]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Tibetantilope ble tidligere klassifisert i det monotypiske tribuset Pantholopini og også en tid i tribuset Saigini sammen med saigaantilope (Saiga tatarica).[2][1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Tibetantilope er en distinktiv mellomstor antilope med tydelig kjønnspreg. Arten blir 120–130 cm lang og 80–100 cm i skulderhøyde. Halen måler i tillegg cirka 18–30 cm. Bukken veier typisk 35–40 kg, geita 25–30 kg. Bukkens horn målere 50–70 cm og vokser ganske rett opp fra skalletaket og den øvre halvdelen buer svakt fremover er svakt lyreformet.[2]

Sommerpelsen er blek-brun med nesten hvit underside og nesten sorte markeringer på framsiden av ekstremitetene, som har hvite baksider. Ansiktet er ganske mørkt, nærmest koksgrått. Vinterpelsen har fin og tett underull og ligner ellers sommerpelsen, men bukken blir sortere nedover ekstremitetene og får også sorte markeringer fra toppen av ekstremitetene og oppover skuldrene og lårene, samt på flankene. I tillegg blir ansiktet mer kullsort. Geita er kollet og litt mer rødlig i pelsen enn bukken og med hvitere underside og ekstremiteter. Killinger og ungdyr ligner mora.[2]

Tibetantiloper er alpin dyr som lever i grupper på 10–15 individer, men voksne bukker lever solitært. Dyra beiter på ulike sorter gress og urter i høyder rundt 3 700–5 500 moh og er ikke like altetende som mange av de andre artene av sauer og geiter. De er dessuten svært váre av natur. Ulikt andre sauer og geiter så ranker ikke bukkene seg størrelsen på horna, men de unngår regulære kamper seg imellom. Bukkene danner harem, men er ikke territoriale.[2]

Paringstiden er i novemberdesember og selve paringsakten er brå og kort. Ungene fødes i maijuni, og det normale er 1–2 avkom. De kan stå på beina og die mora i løpet av 15 minutter, og videre følge mora etter én time. Avkommet avvennes etter 10–11 måneder, men blir ikke kjønnsmodne før omkring 1,5–2,5 år gamle.[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013) og er i rekkefølge.[3]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d IUCN SSC Antelope Specialist Group. 2016. Pantholops hodgsonii. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T15967A50192544. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T15967A50192544.en. Downloaded on 19 October 2020.
  2. ^ a b c d e f Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 312–317. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC Evolutionary Biology 2013, 13:166. DOI: http://dx.doi.org/10.1186/1471-2148-13-166

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]