Tibet

Tibet
Land		Kina
Areal		1,2 millioner km²
Befolkning		3 002 166 (2010)
Bef.tetthet		1,2 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.		4 380 meter
Tibet 29°39′N 91°06′Ø
Tibet på Commons

Tibet er tradisjonelt et land i Asia som består av tre regioner: Ü-Tsang, Kham og Amdo, hver med veldefinerte grenser. Området blir ofte omtalt som «Regionen Tibet», «Det tradisjonelle Tibet» eller «Det tibetanske kulturområdet». Det tilsvarer omtrent den geografiske regionen kjent som «Det tibetanske platået». Det politiske maktsentrumet i Tibet har alltid ligget i U-Tsang, inkludert Dalai Lamas Ganden Phodrang-regime. Man kan si at dette har utgjort det politiske Tibet, eller den tibetanske staten, mens sentralmakten har hatt lite verdslig politisk kontroll i Amdo og Kham.

Navnet «Tibet» brukes ofte om «Den autonome region Tibet» (TAR), som er det Kina offisielt refererer til som Tibet. Dette området representerer den delen hvor den historiske tibetanske regjeringen hadde sterkest kontroll, og TAR sees som en administrativ videreføring av den tidligere tibetanske staten.^{[trenger referanse]} Tibetanere er en av de største etniske minoritetene i Kina.

For etniske tibetanere selv er det ingen vesentlig forskjell mellom tibetanske områder innenfor og utenfor TAR. De betrakter hele det tradisjonelle Tibet som sitt hjemland og ser på området som okkupert av Kina, selv om de ikke aktivt krever full uavhengighet. De fleste tibetanske områdene utenfor TAR har status som "Autonome tibetanske prefekturer". Disse områdene kjennetegnes av en demografisk fordeling hvor tibetanere utgjør flertallet i rurale strøk, mens han-kinesere hovedsakelig er konsentrert i byområdene.

Området er preget av buddismen i form av lamaismen og området har før invasjonen i 1950 vært under kinesisk innflytelse. Før den kinesiske invasjonen i 1950 var en tredjedel av befolkningen munker, nonner og eremitter. En stor del av de flere tusen klostrene som fantes før kulturrevolusjonen er ødelagt. Kina tok full kontroll i 1959. Kontakten med India har blitt hemmet av konflikten mellom India og Kina siden 1960-årene. Tibet og Mongolia har historiske hatt betydelig kontakt særlig knyttet til religion og skriftlig tibetansk språk ble brukt av munker i Mongolia. Nord for Tibet ligger flere oaser i øst-vest-retning og der gikk lenge den viktigste handelsruten mellom Kina, India. Afghanistan og Europa.

Buddismen spredte seg til Mongolia under Yuan-regimet. Under tautrekkingen rundt år 1900 mellom Storbritannia, Kina og Det russiske keiserriket forble Afghanistan og Nepal og til en viss grad Tibet selvstendige stater. Etter 1911, da det mandsjuriske regimet ble oppløst, var Tibet og Mongolia formelt uavhengige.

Den autonome region Tibets landområde dekker 471.700 km². Det tradisjonelle området Tibet er på over 1 million km². Området befinner seg på et høyt nivå omgitt av store fjell som tildels er umulig å ta seg over. I syd er Himalaya og elven Yarlung Zangbo (Tsangpo) som får navn etter den indiske grensen til Brahmaputra. I nord er høysletten avgrenset av Kunlun Shan og i vest av Pamir og Karakorum. Fra Tibet-platået faller terrenget tydelig mot Tarimbekkenet i Siankiang. Den tibetanske høysletten og fjellene er blant de mest ugjestmilde områdene på jorden.

Gjennomsnittshøyden i landskapet er 4.900 meter over havet noe som gjør dette til verdens høyeste bebodde område. Det er lite nedbør og til dels mye vind, med gjennomsnittstemperatur på rundt 8⁰C om sommeren og ned mot -12⁰C om vinteren. Landskapet på høysletten er for en stor del goldt og tørt. Fehold har vært vanlig næringsvei. Tsangpo-dalen i sør mottar monsunregn og klimaet tillater jordbruk, det var særlig i denne dalen at den tibetanske kulturen utviklet seg og er det tettest befolkede området. Omtrent 20 % av tibetanerne er husdyrholdende nomader og de øvrige er for en stor del bønder.

Foruten den autonome regionen inkluderer det tibetanske kulturområdet deler av de kinesiske provinsene Qinghai, Sichuan, Gansu og Yunnan, og grenser til den autonome regionen Xinjiang Uyghur, og av andre land India (Jammu og Kashmir), Nepal, Bhutan og Myanmar. Området er rikt på mineraler, men økonomien er likevel lite utviklet. Området har hatt få velutviklede veier, men kineserne har gjort en del for å modernisere. I 2006 åpnet man jernbane mellom Xining og Lhasa.

Navn

Navnet Tibet, tidligere også skrevet Thibet har kommet til norsk og andre europeiske språk via arabisk Ṭībat eller Tūbātt (طيبة، توبات) og tyrkisk Töbäd ("Høydene"). Den kinesiske regionen kalles som for en stor del ligger innenfor det tradisjonelle Tibet kalles Xīzàng med latinske bokstaver.

Land og folk

Tibetanerne er et eget folkeslag med et eget språk og en egen identitet. Innbyggertallet er på omkring 2.500.000. Tibetansk språk tilhører de sinotibetanske språkene, akkurat som kinesisk og burmesisk. Mange tibetanere lever av å drifte eget småbruk. De får melk og kjøtt fra jakkveg. Den største del av bosetningen finnes i elvedalene i sør og øst, mens høysletta og høyfjellsområdene er nærmest ubebodde. Skogområdene i sørøst gir verdifullt tømmer. Nomadene holder jak, sauer, geiter og hester. Jaksmør er et viktig meieriprodukt.

Naturrikdommer

Det anslås at Tibet har oljereserver verdt 4000 milliarder euro. Flere store elver, som Brahmaputra, Mekong, Salween, Yangtze og Irrawaddy, har sitt utspring i Tibet. Økt befolkning i regionen gjør at ferskvannstilgang er en stadig mer verdifull ressurs.

Religion

Tibet er sterkt preget av tibetansk buddhisme. Dens lære har tatt opp i seg en rekke trekk fra den tradisjonelle religionen som kalles bøn. På 600-tallet kom tibetanerne i kontakt med buddhismen, både fra indisk-nepalsk og kinesisk side. I 779 ble det første tibetanske kloster grunnlagt. Klostrene har opp i gjennom tiden spilt en stor rolle i samfunnets oppbygning.

Da den store femte Dalai Lama døde i 1680, ble dette holdt hemmelig i 15 år. Den tiende, ellevte og tolvte Dalai Lama ble valgt ved loddtrekning. Den niende, trettende og den nåværende fjortende ble valgt av tibetanske utsendinger på jakt etter den rette reinkarnasjonen. Dagens Dalai Lama er født i 1935, og har uttalt at han kanskje vil bli den siste.

Historikk

						Det historiske Tibet som kreves av tibetanske eksilgrupper
						Tibetanske områder definert av Folkerepublikken Kina
						Den autonome region Tibet (områder kontrollert av Folkerepublikken Kina)
						Krevd av India som del av Aksai Chin
						Krevd av Folkerepublikken Kina som del av Den autonome region Tibet
						Andre områder historisk innenfor den tibetanske kulturelle sfære

Tibetansk tidsregning innledes med den mytiske kongen Nyatri Tsenpo, som skal ha regjert fra 127 f.Kr..

En viktig tradisjonell handelsvei gikk fra Bengal gjennom Sikkim til Lhasa. Tidlig på 600-tallet e.Kr. ble Tibet samlet til ett rike med Lhasa som hovedstad, og gjennom fremragende militær organisasjon ble det snart en asiatisk stormakt. I året 634 ville den tibetanske keiseren Songtsän Gampo gifte seg med en kinesisk prinsesse. Dette nektet kineserne å akseptere. Songtsän Gampo angrep først handelsruter inn til i Kina. Deretter gikk han til angrep på selve Kina. Aggresjonen stanset ikke før kineserne gikk med på å gi ham en kvinne av passende rang. Tibet førte flere kriger med Kina og erobret i 763 den kinesiske hovedstad Chang'an. I 842 førte interne stridigheter til kongehusets fall. Tibetanerne underkastet seg Mongolriket på slutten av 1240-tallet, some ble til Yuan-dynastiet under Kublai-khan i 1271.^{[trenger referanse]}

I 1368 opphørte forbindelsen mellom Tibet og Yuan Dynastiet (Mongolene). En serie geistlige og verdslige fyrster fulgte hverandre inntil overhodet for den religiøse ordenen Gelug, Dalai Lama, med hjelp av den mongolske fyrsten Gushri Khan overtok den verdslige makt 1642 og ble landets statsoverhode. I 1653 var Dalai Lama i Beijing, der det ikke-kinesiske mandsjudynasti hadde makten fra 1644. Etter mønster fra mongolertiden ble Dalai Lama nå betraktet som keiserens religiøse lærer, mens keiseren skulle være hans beskytter.

I 1720 ble en kinesisk militærekspedisjon sendt til Lhasa, og Kina fikk for første gang en fast representasjon i Lhasa. I 1792 grep Kina inn for å slå tilbake en invasjon fra Nepal. På 1800-tallet gjorde Storbritannia flere mislykkede forsøk på å opprette forbindelser med Tibet, dels for å fremme handelen over grensen, dels av frykt for russisk ekspansjon. Under grenseforhandlingene mellom Storbritannia, Tibet og Republikken Kina i begynnelsen av 1900-tallet fikk britene å innlemmet et mindre område rundt Tawang klosteret i Arunachal Pradesh i indisk territorium. Kineserne refererer til hele Arunachal Pradesh som Sør-Tibet, og krever det som del av kinesisk territorium.

Da keiserdømmet ble styrtet i 1911, utviste tibetanerne i 1912 alle kinesere fra Tibet og gikk inn for å styrke sin selvstendighet. De erklærte seg som uavhengig republikk og fungerte med en uavhengig regjering frem til den kinesiske okkupasjonen tok til [1]. Høsten 1950 angrep den kinesiske hær Tibet, og etter å ha nedkjempet sporadisk motstand fra den tibetanske regjeringshær, nådde den Lhasa i 1951. En avtale ble inngått mellom den tibetanske og den kinesiske regjering, som gav kineserne hånd om forsvar og utenrikssaker, mens Tibet skulle beholde sitt indre selvstyre. Dalai Lama ble værende i håp om at fredelig sameksistens med okkupantene var mulig, men flyktet i eksil i 1959 fordi man trodde at hans sikkerhet var i fare.

Konflikter

Protestanter for frigjøring av Tibet

Kinas forhold til Tibet har skapt en serie konflikter. En av de siste er nedskytingen av Kelsang Namtso idet en gruppe soldater eller grensepoliti skulle oppbringe en gruppe som forsøkte å flykte til Nepal og India. Hvert år flykter rundt 2.500 tibetanere til nabostatene Nepal og India over tildels ugjestmilde fjellstrøk.

Den særegne tibetanske kultur

Tibet har siden første halvdel av 1990-tallet opplevd en stor tilstrømning av kinesere, som er den dominerende folkegruppen i Kina, til et punkt hvor de nå utgjør nær halvparten av innbyggerne i Lhasa. Denne immigrasjonen hjelpes bl.a. ved at Den kinesiske regjering lokker med spesielle goder for de som flytter til Tibet. Et av tilbudene er dispensasjon fra ettbarnsregelen, som i store deler av østlige Kina håndheves strengt for å få bukt med befolkningsveksten.

Enkelte eksiltibetanere, som Tsomo Vestre i Den Norske Tibetkomité, har uttalt frykt for at denne immigrasjonen og den økonomiske vekst setter den buddhistiske kultur og det skjøre økosystemet i fare, og anklager kinesiske myndigheter for et bevisst forsøk på å undergrave Tibets særegne kultur.

Da en stor andel av næringslivet i Lhasa nå drives av kinesere har det ført til at andre medlemmer av denne folkegruppen lett kommer foran i rekken når det gjelder jobb, noe som har gjort det vanskelig for tibetanere å delta i den økonomiske veksten. Samtidig fører økt ubtygging av infrastruktur og kommunikasjon, særlig ferdigstillelsen av en jernbane fra Xining til Lhasa i 2006, til frykt blant tibetanere for økt immigrasjon og større eksponering av tibetansk kultur.

Opptøyer i 2008

Hovedartikkel: Opptøyene i Tibet 2008

I mars 2008 fant det sted store opptøyer i Tibet med voldelige sammenstøt der over 140 mennesker ble drept. Dette har blitt sett på som noen av de største opptøyene siden 1959.

Eksterne lenker

• (en) Tibet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) བོད་ – galleri av bilder, video eller lyd på Commons