Thorlákr Thorhallsson
| Þorlákur Þórhallsson Biskop | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1133 Hlíðarendi i Fljótshlíð på Island | ||
| Død | 23. desember 1193 Island | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1152–), katolsk biskop (1178–), diakon (1148–)  | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Island | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | 20. juli 1198 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 20. juli og 23. desember | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Island | ||
| I kunsten | – | ||
Þorlákur Þórhallsson - Torlak Torhallsson (født 1133, død 23. desember 1193) var biskop på Skálholt på Island fra 1178, og ble senere erklært som helgen. Han har to messedager, 20. juli og 23. desember..
Liv
[rediger | rediger kilde]Þorlákur ble født inn i en høvdingslekt med gode kontakter, selv om de ikke var rike. Han fikk som barn undervisning av sin frende Eyjólfr Sæmundsson, sønn av historikeren Sæmund Frode, og bare 15 år gammel ble han vigslet til diakon, før han ble ordinert til prest som nittenåring. Senere studerte han i Paris og Lincoln.
Da han kom hjem igjen til Island i 1161, var det meningen at han skulle gifte seg, men før bryllupet så han i en drøm en mann i kostbare klær som oppfordret ham til å leve i sølibat. På Island var det den gang ikke noe forbud mot at geistlige kunne gifte seg, men Torlak forble ugift hele livet.[1]
I 1168 grunnla han og ble prior i det første augustinerklosteret på Island i bygden Þykkvibær. Senere ble han vigslet til abbed. Han grunnla også et nonnekloster. I 1176 ble han bispeviet, sannsynligvis i Trondheim, og fram til sin død var han biskop på Skálholt, det viktigste bispesetet på Island. Som biskop arbeidet Torlak hardt for å reformere kirken i en frommere retning, og for kirkens økonomiske selvstendighet.
Torlak hadde to søstre, Eyvor og Ragnheid. Ragnheid var høvdingen Jón Loftssons frille. Jón var i slekt med det norske kongehus og mange av Islands lærdeste menn, og hans fostersønn Snorre Sturlason (1178/79-1241) vokste opp på gården. Høvdingens frillesønn med Ragnheid, Pål Jónsson, ble Torlaks etterfølger som biskop av Skálholt fra 1195, og skildres i Páls saga byskups.[2] I moderne tid har biskop Pål fått sin DNA analysert.[3]
Jón Loftsson var sønnesønn av Sæmund Frode og en gift mann, men nektet å skille seg av med sin frille Ragnheid, om biskop Torlak aldri så mye truet med å bannlyse ham. Tre ganger prøvde Jón å drepe sin svoger, og til sist måtte Torlak gå med på forlik. Ragnheid giftet seg da med Arntor østmann (Arnþór austmaður).[4]
Man kan i dag finne en statue av Torlak på vestfronten på Nidarosdomen, utformet av Anne Raknes i 1932.[5]
Helgenen
[rediger | rediger kilde]I 1198 ble Torlak utropt til helgen av Alltinget på Thingvellir (Þorlákr helgi Þórhallsson). Han var død fem år tidligere, men en myteomspunnet figur som ble sagt å ha gjort flere undre. Han ble en svært populær helgen, og dyrket også på Færøyene, Vestlandet og i deler av Nord-Norge – blant annet på Helgeland, der navnet hans ble oppfattet som «Tolles», og lille julaften ble feiret som Tollesmessedag.[6]
Det har blitt hevdet at den islandske kirken på 1100-tallet hadde et stort behov for en egen helgen. Pilegrimer fra store deler av Europa valfartet til Trondheim. Ved å skape sin egen helgen, håpet kanskje den islandske kirken på sin andel av pilegrimsfarten.
Selv om Torlak ikke ble kanonisert av paven da han døde, ble han skrinlagt og høytidelig satt i Skálholt katedralkirke. Hans opptakelse ble årlig feiret 20. juli, likeså hans dødsdag lille julaften.[7] Statusen hans ble først formelt godkjent av Johannes Paul II den 14. januar 1984. Han ble da også offisielt gjort til Islands vernehelgen.
Undere
[rediger | rediger kilde]En del av undrene han skal ha utført, er omtalt i Jarteiknabok, «Jærtegnsbok», som ble lest opp på Thingvellir i 1199 og som fremdeles er tilgjengelig, blant annet i en dansk oversettelse. Torlaks underverk var ofte jordnære. Han ble populær blant de fattige fordi han angivelig kunne løse akutte økonomiske kriser, sette gjær i øl og vekke døde kyr til live.
En gang skal Torlak ha vært på vei mellom Thykkvibær og Skálholt, og møtte da en enke som satt ved veikanten og gråt. Torlak spør: «Hvorfor gråter du da, min kjære?» «Jo», sukker kjerringen, «Jeg er en fattig enke, men hadde en ku som skulle fø mine barn. Nå ligger den død hjemme i fjøset, og jeg må gå «stafkarls sti»». (Stafkarl = «stakkar», egentlig «kar med stav»[8]). «Gå du hjem,» sier Torlak bestemt, «og se om ikke kuen lever.» Og det viste seg at kuen var ganske sprek hjemme fjøset.
Mer enn Hellig-Olav ser det ut til at dyrkelsen av Torlak vant utbredelse i deler av Norge. En annen grunn var nok hans kamp mot storbønder, høvdinger og deres rett til å forsyne seg av kirkegodset. Han fikk støtte fra erkebiskop Eystein til - på kirkens vegne - å ta over kirkegods fra høvdingene, selv om han aldri lyktes helt.
På Færøyene skal Torlak i folketroen ha opptrådt sammen med den førkristne vetten Lussi Langnatt og hadde en status som kan likne den moderne julenissen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Den hellige Thorlákr», den katolske kirke
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Pål Jonsson» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. oktober 2023 fra [1]
- ^ Researching DNA from the bones of the 13th century bishop in Iceland
- ^ «Den hellige Thorlákr», den katolske kirke
- ^ Klungsøyr, Anne Berit; Allkunne; Store norske leksikon (2005-07): «Anne Raknes» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. oktober 2023 frå [2]
- ^ «Tollesmessedag med skate og mølje»
- ^ Kirkehistoriske samlinger 1889-91 (s. 265)
- ^ «stakkar», Naob
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «Thorlac of Skalholt» i Martin Farmer Oxford Dictionary of Saints, Oxford University Press, New York, 2004, ISBN 978-0-19-860949-0 Side 509-510.
- Loth, Agnete: Den Gamle jærtegnsbog om biskop Thorlak. Oversat med inledning og efterord af Agnete Loth. Odense: Odense universitetsforlag, 1984.