Thorleif Østrem
| Thorleif Østrem | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. jan. 1892 | ||
| Død | 25. des. 1980[1] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Søsken | Sigurd Østrem Ingrid Nordby | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Thorleif Dahm Østrem (født 29. januar 1892 i Kristiania, død 25. desember 1980) var en norsk lege, et aktivt medlem av Nasjonal Samling (NS), Quislings fascistparti 1933–1945, og en tilhenger av Hitlers nazisme. Under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig 1940–1945 var han medisinaldirektør og sentral i NS-regimets rasehygieniske politikk.
Østrem ble cand. med. i 1918, og var fra 1920 distriktslege i Gjemnes. Han var senere assistentlege ved Gaustad sykehus, kandidat ved Rikshospitalets nerveavdeling, og kandidat ved Hôpital Salpêtrière. Han fullførte spesialistutdannelsen i nevrologi i 1931, og var fra 1936 psykiater ved Mentalhygienisk poliklinikk i Oslo.[2]
Sist, ikke minst må vi tenke på å få en effektiv immigrantkontroll samt en raselov til beskyttelse mot inntrenging av artsfremmede elementer. Vår norske rase er enno forholdsvis ren, og den hører utvilsomt til de beste i Europa. Det gjelder derfor å bevare den og hindre innblanding som vil føre til degenerasjon.
Medisinaldirektør Th. Østrems foredrag «Liv og helse» i Norges nyreising, en artikkelsamling fra Nasjonal Samling 1942[3]
Østrem ble utnevnt til medisinaldirektør av NS-myndighetene den 1. november 1940. I denne stillingen bidro han blant annet til å utarbeide Steriliseringsloven av 23. juli 1942, der det ble gitt utvidet adgang til å sterilisere åndssvake, også ved bruk av tvang. Østrem arbeidet også for at Norge skulle få raselover etter tysk modell, og var spesielt opptatt av å hindre at den samiske minoriteten skulle blande seg med den norske majoritetsbefolkningen. Han så på «lappespørsmålet» som en parallell til «jødespørsmålet», og argumenterte for at man «måtte holde [den germanske] rasen ren og sterk og hindre innblanding» fra samene, som han anså som primitive og degenererte. Østrems syn ble støttet av andre NS-topper som Egil Rian, men NS-regimet rakk aldri å innføre slike lover innen krigens slutt.[4]
Under landssvikoppgjøret etter krigen ble Østrem i 1948 dømt til fire års tvangsarbeid.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kobro, I. (1938). Norges læger: 1926-1936. Oslo: Aschehoug. s. 686.
- ^ Norges nyreising: artikler om kulturelle og politiske spørsmål, holdt som foredrag i serien "Norges nyreising", I. Oslo: I kommisjon hos Gunnar Stenersens forlag. 1942. s. 181.
- ^ Sørensen, Øystein (1991). Solkors og solidaritet: høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930 - 1945. [Oslo]: Cappelen. s. 145-148. ISBN 8202129419.
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 459. ISBN 8252525490.