Egil Rian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Egil Rian
Født17. november 1904[1]
Død3. mars 1982[2] (77 år)
Beskjeftigelse Lege
Nasjonalitet Norge

Egil Rian (født 17. november 1904, død 3. mars 1982)[3] var en norsk lege. Han spilte en sentral rolle i okkupasjonsregimets tvangssteriliseringspolitikk, blant annet var han med på å forberede regimets steriliseringslov, medlem av Steriliseringsrådet og for en periode knyttet til den sentrale helseadministrasjonen. Han ble ansatt som overlege på Reitgjerdet sykehus i 1938, året etter som sykehusets direktør. Han var samtidig direktør for Kriminalasylet.

Rian hevdet at minst 12 prosent av Norges befolkning var «defekte mennesker». I denne gruppen regnet han åndssvake, sinnssyke, epiletikere, arvelig betinget døvhet og blindhet, asosiale, psykopater, sinker, vaneforbrytere, løsgjengere o.l.

Han ble dømt til 3 måneders frihetsstraff i 1946. Dommen ble mild fordi han hadde forsøkt å stanse lærerdeportasjonen i 1942.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • NS Månedshefte august 1944 (utgitt 15. august av NS opplæringsavdeling)
  • Gogstad, A.: Helsestellet under hakekorset, 1991.
  • Sørensen, Ø.: Solkors og solidaritet, 1991.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]