Egil Rian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Egil Rian
Egil Rian.jpg
Født17. nov. 1904[1]Rediger på Wikidata
Trondheim[2]Rediger på Wikidata
Død3. mars 1982[3]Rediger på Wikidata (77 år)
Trondheim[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lege, psykiaterRediger på Wikidata
Parti Nasjonal Samling (19351945)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Egil Rian (født 17. november 1904, død 3. mars 1982)[5] var en norsk lege. Han spilte en sentral rolle i okkupasjonsregimets tvangssteriliseringspolitikk under andre verdenskrig, blant annet var han med på å forberede naziregimets steriliseringslov, medlem av Steriliseringsrådet og for en periode knyttet til den sentrale helseadministrasjonen. Han ble ansatt som overlege på Reitgjerdet sykehus i 1938, året etter som sykehusets direktør. Han var samtidig direktør for Kriminalasylet i Trondheim.

I 1935 ble Egil Rian medlem av Nasjonal Samling (NS), Quislings tyskvennlige fascistparti før og under krigen,[6] og han støttet nazistenes syn på menneskeraser og «rasehygiene».[7]

Fra 1941 til 1943 var Rian sjef for sinnssykekontoret i helseavdelingen i Innenriksdepartementet.[6] Der gikk han inn for at sinnssyke måtte befris fra et meningsløst liv.[6] Rian hevdet at minst tolv prosent av Norges befolkning var «defekte mennesker». I denne gruppen regnet han åndssvake, sinnssyke, epiletikere, arvelig betinget døvhet og blindhet, asosiale, psykopater, sinker, vaneforbrytere, løsgjengere og liknende.

I landssvikoppgjøret ble han dømt til tre måneders frihetsstraff i 1946. Dommen ble mild fordi han hadde forsøkt å stanse lærerdeportasjonen i 1942.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, besøkt 8. september 2019
  2. ^ NTNU, mastergradsoppgave, ntnuopen.ntnu.no, utgitt 2019
  3. ^ Adresseavisen, type referanse dødsannonse, utgitt 6. mars 1982
  4. ^ Adresseavisen, utgitt 5. mars 1982
  5. ^ DIS Gravminner i Norge
  6. ^ a b c Aftenposten 3. januar 2009: NS ville sterilisere hver 10. nordmann
  7. ^ Sverre Kvassnes, Egil Rian og Sigurd Saxlund (1944). Slekt og individ. Oslo: Centralforlaget. s. 31–71. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • NS Månedshefte august 1944 (utgitt 15. august av NS opplæringsavdeling)
  • Gogstad, A.: Helsestellet under hakekorset, 1991.
  • Sørensen, Ø.: Solkors og solidaritet, 1991.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]