Thomas Müntzer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thomas Müntzer på en gravur fra 1700-tallet
Thomas Müntzer, Prager Manifest. Egenhendig utkast av 1. november 1521. Staatsarchiv Dresden
Utsnitt fra et egenhendig breg fra Müntzers til borgerne av Allstedt, 15. august 1524
Noen viktige steder i Müntzers liv
Den protestantiske reformatoren Thomas Müntzer slik han ble gjengitt på den østtyske femmarkseddelen. Han ble av kommunistene ansett som revolusjonær.[1]

Thomas Müntzer (født ca 1489 i Stolberg am Harz i Tyskland, død 27. mai 1525 i Mühlhausen) var en tysk prest, teolog og leder under bondekrigen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var oppvokst i den lille landsbyen Stolberg[2] i den østlige delen av Harz, og studerte teologi i Leipzig og Frankfurt an der Oder.

Han ble kyndig i oldgresk, hebraisk og latin.

Tidlig reformasjonstid[rediger | rediger kilde]

Fra sommeren 1516 til høsten 1518 oppholdt Müntzer sig i et kloster i Frohse, men utgivelsen av Luthers 95 teser i 1517 ansporet Müntzer til etterhvert å forlate klosteret og reise til Wittenberg. Her hadde han angivelig en konfrontasjon med Luther, som avskydde Müntzer, fordi denne ville politisere Luthers reformasjon.

Eyter et par korte opphold i Orlamünde og Jüeterbock i 1519 reiste Müntzer muligvis til Leipzig for å overvære de berømte debatter mellom Johann Eck og Andreas Karlstadt og mellom Luther og Eck. Müntzer flyttey mye omkring, og fikk i 1519 et embede i et nonnekloster i Beuditz, før han tok til Zwickau i Thüringen i 1520.

I Zwickau[rediger | rediger kilde]

Sin første stilling som prest fikk han der i Zwickau. Der hadde han kontakt med de såkalte Zwickauer Propheten (Nikolaus Storch - også Storchianer) som beveget ham til en stadig mer radikal posisjon. Det var her Müntzer hadde sin første store konfrontasjon med de kirkelige myndigheter. I 1521 og 1522 ble kløften mellom Luther og Müntzer større og tydeligere, da Müntzer videreutviklek sine sodialevoludjonistiske og spiritualistiske forstillinger og forkastey likesom anabaptistene barnedåp.

I Praha[rediger | rediger kilde]

Da myndighetene i Zwickau utviste Müntzer i april 1521, flyktet han til Prag. Han var i begynnelsen fetert i byen som tilhenger av Luther, og han fikk losji stiet til rådighet og ble invitert til å preke på latin og tysk på universitetet. Han prøvde hvor han prøvde å reaktivere husittenes ånd. Av ukjente årsaker var han i november blitt meget mindre velkommen. Han skrev sitt Prager Manifest, som finnes i fire forskjellige utgaver på tysk og latin, og som er et hissig anti-kirkelig og apokalyptisk skrift.[2].

I Allstedt[rediger | rediger kilde]

I desember 1521 forlot Müntzer Praha. I mars 1523 ble han prest i byen Allstedt, og i juni samme år giftet han seg med en tidligere nonne, Ottilie von Gerson. I november ble han forhørt av Georg Spalatin og Fredrik III av Sachsen. Luther presset på for å få en privat konfrontasjon med Müntzer i Wittenberg, men Müntzer ville ha en offentlig debatt, og intet skedde. I desember skapte Müntzer den første fullstendige tyske liturgi. I 1524 grunnla han Bund der Auserwählten, et revolusjonært forbund med Gud mot alle som var «gudløse».

Den 13. juli 1524 holdt Müntzer angivelig sin Preken til fyrstene. Prekenen sentrerer seg om Daniels bok, kapittel 2, hvori profeten Daniel, som holdes som gissel i Babylon, blir rådgiver for kongen på grunn av sin evne til å tolke drømmer. I sin preken fremstiller Müntzer seg selv som en ny Daniel, som skal tolke fyrstenes drømmer. Ifølge Müntzer omhandler Daniels bok Guds rike, som vil oppsluke allverdens kongedømmer.

Dette kombinert med Luthers Brev til fyrstene fra juli 1524, som angrep Müntzer og Andreas Karlstadt, var sanssynligvis årsak til at Müntzer og andre fra Allstedt ble innkalt til en høring av myndighetene. Det ble besluttet å stenge alle trykkpresser ned i Allstedt. Müntzer flyktet kort etter fra Allstedt.

Bondekrigen[rediger | rediger kilde]

I Mühlhausen[rediger | rediger kilde]

I august 1524 ble Müntzer en av anførerne av den oppstand som senere ble kjent som Den tyske bondekrigen. Ett av hans kamprop var Omnia sunt communia, alt er felles. Etter flukten fra Allstedt kom han til byen Mühlhausen i Thüringen. Han og hans assistent, den tidligere prest Heinrich Pfeiffer, benyttet seg av spenningene mellom byens håndverkere på den ene side og byrådet på den annen til å skrive de elleve såkalte «Mühlhausen-artiklene», som krevde at det eksisterende byråd ble oppløst og erstattet af et «evig råd» som var basert på den guddommelige rettferdighet og Guds ord. Man omdelte artiklene blant bøndene i de omkringliggende landsbyer, men man opnådde ingen støtte, tilsynelatende fordi artiklene overveiende omhandlet problemene i byen, men ikke bøndernes behov. I september 1524 ble Müntzer og Pfeiffer utvist fra Mühlhausen.

Müntzer tilbrakte resten av 1524 i Nürnberg, men i februar 1525 vendte han tilbage til Mühlhausen, hvor borgerne den påfølgende måned avsatte det gamle byråd og dannet et nytt, som bestod av et tverrsnitt av de mannlige innbyggere og noen tidligere byrådsmedlemmer. Det lyktes Müntzer og Pfeiffer å overta byrådet og opprette et kommunistisk teokrati i stedet.

Slaget ved Frankenhausen[rediger | rediger kilde]

Müntzer anførte en gruppe på omkring 8000 bønder under slaget ved Frankenhausen i kampen mot politisk og åndelig undertrykkelse, og han var overbevist om at Gud ville hjelpe dem. De ble fullstendig nedkjempet. Müntzer ble tatt til fange, fengslet og torturert.[2] Müntzer avsvor sin tro og mottok den katolske nattverd før han ble halshugget i Mühlhausen 27. mai 1525. Hans hode og kropp ble utstilt som en advarsel til alle som måtte preke en lignende forræderisk lære.

Verkutgaver[rediger | rediger kilde]

  • Günther Franz, Paul Kirn (Hrsg.): Thomas Müntzers Schriften und Briefe. Kritische Gesamtausgabe. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1968.
  • Gerhard Wehr (Hrsg.): Thomas Müntzer; Schriften und Briefe. Diogenes, Zürich 1989, ISBN 3-257-21809-5.
  • Helmar Junghans (Hrsg.): Thomas-Müntzer-Ausgabe. Kritische Gesamtausgabe. Evangelische Verlagsanstalt, Leipzig 2004 ff.
  1. Schriften und Fragmente. noch nicht erschienen, ISBN 978-3-374-02202-1.
  2. Briefwechsel. 2011, ISBN 978-3-374-02203-8.
  3. Quellen zu Thomas Müntzer. 2004, ISBN 3-374-02180-8.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ernst Bloch: Thomas Münzer als Theologe der Revolution. Reclam, Leipzig 1989, ISBN 3-379-00436-7 (erstmals erschienen 1921).
  • Thomas Nipperdey: Theologie und Revolution bei Thomas Müntzer. In: Archiv für Reformationsgeschichte. 54, 1963, S. 145–181.
  • Walter Elliger: Thomas Müntzer. Leben und Werk. 3. Auflage. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1976, ISBN 3-525-55318-8.
  • Hans Pfeiffer: Thomas Müntzer. Ein biographischer Roman. Neues Leben, Berlin 1981.
  • Alfred Stern: «Müntzer, Thomas». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 23, Duncker & Humblot, Leipzig 1886, s. 41–46.
  • Eike Wolgast: Thomas Müntzer. Ein Verstörer der Ungläubigen. Evangelische Verlagsanstalt, Berlin 1988, ISBN 3-374-00467-9.
  • Hans-Jürgen Goertz: Thomas Müntzer. Mystiker – Apokalyptiker – Revolutionär. Beck, München 1989, ISBN 3-406-33612-4.
  • Hans-Jürgen Goertz: Thomas Müntzer. Revolutionär am Ende der Zeiten. Eine Biografie. Beck, München 2015, ISBN 978-3-406-68163-9 (völlig überarbeitete und teilweise neu geschriebene Neuausgabe seines Buches von 1989).
  • Gerhard Brendler: Thomas Müntzer – Geist und Faust. Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin 1989, ISBN 3-326-00475-3.
  • Günter Vogler: Thomas Müntzer. Dietz, Berlin 1989, ISBN 3-320-01337-8.
  • Klaus Ebert (Hrsg.): Thomas Müntzer im Urteil der Geschichte. Von Martin Luther bis Ernst Bloch. Hammer, Wuppertal 1990, ISBN 3-87294-417-7.
  • Daniel Heinz: «MÜNTZER (Münzer), Thomas» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 6, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-044-1, sp. 329–345.
  • Horst Herrmann: Thomas Müntzer heute. Versuch über einen Verdrängten. Klemm & Oelschläger, Ulm 1995, ISBN 3-9802739-7-0.
  • Günter Vogler: «Müntzer, Thomas.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, s. 547–550 (digitalisering).
  • Tobias Quilisch: Das Widerstandsrecht und die Idee des religiösen Bundes bei Thomas Müntzer – ein Beitrag zur Politischen Theologie. Duncker und Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-09717-3 (Zugleich Dissertation an der Universität Freiburg (Breisgau) 1998).
  • Arnulf Zitelmann: Ich will donnern über sie. Die Lebensgeschichte des Thomas Müntzer. Beltz & Gelberg, Weinheim 1999, ISBN 3-407-78794-4.
  • Wolfgang Ullmann: Ordo rerum. Die Thomas Müntzer-Studien. Kontext, Berlin 2006, ISBN 3-931337-43-X.
  • Jan Cattepoel: Thomas Müntzer. Ein Mystiker als Terrorist. Lang, Frankfurt am Main 2007, ISBN 978-3-631-56476-9.
  • Marion Dammaschke, Günter Vogler: Thomas-Müntzer-Bibliographie (1519-2012). Baden-Baden: Koerner 2013. ISBN 978-3-87320-733-2.
  • Ulrike Strerath-Bolz: Thomas Müntzer. Warum der Mystiker die Bauern in den Krieg führte. Ein Porträt. Wichern-Verlag, Berlin 2014, ISBN 978-3-88981-375-6.
  • Siegfried Bräuer; Günter Vogler: Thomas Müntzer. Neu Ordnung machen in der Welt. Eine Biographie. sloh: Gütersloher Verlagshaus, Gütersloh 2016, ISBN 978-3-579-08229-5.
  • Thomas-Müntzer-Gesellschaft, Veröffentlichungen Nr. 1 bis 10.
  • Günter Brakelmann: Müntzer und Luther. Luther-Verlag, Bielefeld 2016, ISBN 978-3-7858-0691-3.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frederick Engels (1850). «Marxists.org: The Peasant War in Germany. Chapter 2. The Main Opposition Groups and their Programmes; Luther and Muenzer» (engelsk). Besøkt 5. mai 2011. «As to the peasants and plebeians, they grouped themselves around the revolutionary party whose demands and doctrines found their boldest expression in Muenzer.» 
  2. ^ a b c Robert Friedmann og Werner O. Packull. (1957). «Global Anabaptist Mennonite Encyclopedia Online (GAMEO) → Müntzer, Thomas (1488/9-1525)» (engelsk). Besøkt 5. mai 2011.