Thomas Button

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Button
Thomas-Button.jpg
Født1575Rediger på Wikidata
GlamorganRediger på Wikidata
Dødapril 1634Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse OppdagelsesreisendeRediger på Wikidata
Nasjonalitet Wales, Kongeriket EnglandRediger på Wikidata
VåpenartRoyal Navy
Militær gradAdmiral

Thomas Button (født 1575, død april 1634[1]) var en walisisk offiser i Royal Navy og oppdager som i 1612–1613 ledet en ekspedisjon som, uten hell, forsøkte å finne spor etter Henry Hudson og seile Nordvestpassasjen.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Thomas Button seilte fra England i begynnelsen av mai 1612 med de to skipene «Resolution» og «Discovery», og nådde munningen av en elv. Han kalt elven Nelson River, etter en av mannskapet som hadde omkommet underveis.[3] De overvintret på det stedet som i dag er kjent som Port Nelson, og året etter satte de kursen mot nord for å lete etter Nordvestpassasjen. De mistet skipet «Resolution», i isen og fortsatte mot 65° nord. Han oppdaget og navnsatte øya Mansel og returnerte til England i september 1613.[4] Han ble kreditert for oppdagelsen, og for å ha sikret vestkysten britisk herredømme over Hudsonbukta, som han kalte New Wales. Regionen fikk igjen besøk tolv år senere, i 1631 av kapteinene Thomas James og Luke Foxe. Da kaptein Foxe oppdaget et kors, som var reist av Button i Port Nelson, gav han stedet og kysten på nordsiden av Nelson River navnet New North Wales og alt land på sydsiden for New South Wales.

Button ble slått til ridder av Jakob I og kunne deretter bruke tittelen sir foran navnet sitt. Han fortsatte sin suksessrike karriere på havet og ble utnevnt som Admiral of the King's Ships on the coast of Ireland, som han var resten av karrieren.[5] Tross sin posisjon i Royal Navy, var han lenge i krangel med den engelske adimiraliteten, noe som var nær ved å føre til en resolusjon, til hans fordel, like før han døde.

Button og hans menn var det første kjente europeere som har vært i det område som i dag er kjent som Manitoba. Hans oppdagelse fikk andre til å følge etter ved å bruke landmerker, hans historier og hans detaljerte nedtegnelser. De første kartene over områder nær Hudsonbukta, er laget etter hans , og forgjengeren Henry Hudsons oppdagelser. De var de første europeere i dette område av Nord-Amerika. Han var en av de aller første europeere til å utforske Nord-Amerka i mange av de områder som i dag er en del av Canada. Nelson River fikk navn etter ham.

Historien om Thomas Button er ikke så kjent og han har fått lite anerkjennelse for sitt arbeide.[trenger referanse] Det meste av Hudson's Bay Companys historie er heller ikke så godt kjent, tross rikholdig arkivmateriale er tilgjengelig i Manitoba i Canada. Det største landekjøp i den canadiske histories skyldes Hudson's Bay Companys virksomhet. Selskapet kan i stor grad ha hart ansvaret for de første oppdagere og karttegnere i området.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lloyd, John Edward (1958). The Dictionary of Welsh Biography, Down to 1940. Cardiff: William Lewis. s. 60. 
  2. ^ «Sir Thomas Button». www.thecanadianencyclopedia.com. Besøkt 24. september 2013. 
  3. ^ Robert Hood, C. Stuart Houston (1994). To the Arctic by Canoe, 1819-1821: The Journal and Paintings of Robert Hood, Midshipman with Franklin. Google Books. s. 23. ISBN 978-0-7735-1222-1. Besøkt 28. september 2008. «Port Nelson, on the north shore of the peninsula and only twelve miles from York Factory, preceded York as an H.B.C. post in 1682-83. It is at the mouth of the Nelson River, discovered by Sir Thomas Button in 1612 and named after Button's sailing master, who died on the voyage.» 
  4. ^ Robert Hood, C. Stuart Houston (1994). To the Arctic by Canoe, 1819-1821: The Journal and Paintings of Robert Hood, Midshipman with Franklin. Google Books. s. 16. ISBN 978-0-7735-1222-1. Besøkt 28. september 2008. «...named by Button in 1613, after Vice-Admiral Sir Robert Mansel (1573-1653).» 
  5. ^ Evans, C.J.O. (1948). Glamorgan, its History and Topography. Cardiff: William Lewis. s. 147. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]