Hopp til innhold

De fabelaktige frynsete frikebrødrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De fabelaktige frynsete frikebrødrene (engelsk The Fabulous Furry Freak Brothers) er en trio fiktive figurer i en undergrunnstegneserie skapt og utviklet av den amerikanske tegneren Gilbert Shelton. Deres første offisielle opptreden, alt etter hvordan man definerer det,[1] var i tegneseriebladet Feds 'n' Heads, som ble utgitt av det alternative forlaget Print Mint i februar 1969. Året etter grunnla Shelton sammen med tre venner forlaget Rip-Off Press i San Francisco som egentlig var en liten trykkerimaskin de hadde kjøpt. Dette forlaget overtok etter hvert alle påfølgende utgivelser om Frikbrødrene. Den første samlingen var heftet The Collected Adventures of the Fabulous Furry Freak Brothers som første gang ble trykket og utgitt i 1971. Heftet har vært i kontinuerlig trykk siden den gang. I tillegg til andre undergrunnsutgivelser og skoleutgivelser, lisensiert eller bare «lånt», ble nye fortellinger utgitt i ulike magasiner som blant annet Playboy, High Times og Rip Off Comix. Sistnevnte var en antologi av ulike serier som også inkluderte Sheltons serier. De ulike fortellingene med frikebrødrene ble etter hvert samlet i egne hefter. Shelton fortsatt å skrive serien fram til 1992, blant annet i samarbeid med Dave Sheridan (19741982) og Paul Mavrides (siden 1978). Serien har fått en lojal, nærmest kultlignende tilhengerskare, og seriene er alltid tilgjengelige i tegneseriebutikker verden over, også i ulike samlerutgaver.

Mens de fleste undergrunnstegneserier er humoristiske stiller frikebrødrene i egen slapstick-klasse som minner om de beste stumfilmene. Frikebrødrenes liv roterer nesten utelukkende rundt anskaffelsen og nytelsen av rekreasjonsdop, særlig marihuana. Ingen av dem har større bekymring eller interesse av å skaffe seg fast arbeid, og den eneste nytten penger har er for å skaffe seg mat og mengder av dop uten å bli «bøffet» av sleske dopdealere eller bli tatt av politiet. Til tross for denne ensidige interessen hviler seriens allmenngyldige humor i stor grad på en tradisjonell fortellerstruktur og vitser, preget av Sheltons genuine sans for hva som er morsomt. Andre temaer er den navnløse oransje katten til den ene av figurene, og som kalles kun for Feite-Freddys katt, og et militært regime av kakerlakker på kjøkkenet. Tegneserien har et politisk tilsnitt og driver ofte satire med etablissementet og konservativ politikk. Som en undergrunnstegneserie, eller en motkulturell serie, er standarden på det kunstneriske og håndverksmessige arbeidet av usedvanlig høy klasse, men trykksakens kvalitet yter ikke alltid tegningene størst mulig rettferdighet. Sheltons streben etter nøyaktighet og oppmerksomhet for detaljer har ført til at han er blitt sammenlignet med Hergé.[2]

De fleste titlene i serien består av en eller noen flere sider satt sammen med et antall striper på en side, særlig de tidligste. Mange av de korteste har en stripe nederst som inneholder en mer tradisjonell tegneserie med Feite-Freddys katt. En del av titlene kan også inneholde et lite antall tegneserier som ikke er direkte relatert til frikebrødrene, men er relevante innenfor Sheltons univers, eksempelvis en del parodier som på Chester Goulds ekstremt konservative politihelt Dick Tracy og Little Orphan Annie (Lille foreldreløse Annie) av Harold Gray, «høyresidens tomøyde fanebærer».[3]

Tegneserien om frikebrødrene er for tiden, pr. 2010, i prosessen å bli tilpasset til en animert spillefilm som enkeltbildeautomatikk med forhåpentlig utgivelse i 2011.[4]

Frikebrødrene er en trio av hippier[5] fra San Francisco: Freewheelin' Franklin (norsk Frihjuls-Frank), Phineas Freakears (Finn Frik), og Fat Freddy (Feite-Freddy). Trioen er antihelter som bruker store mengder med dop, hovedsakelig hasj, og motarbeider konstant samfunnets autoriteter. De er late (flere fortellinger handler om «skrekken» om en av brødrene må finne seg arbeid) og er upålitelige — særlig i tilfellet med Feite-Freddy.

De tre frikebrødrene har ulik personligheter:

  • Freewheelin' Franklin, eller Frihjuls-Frank, om enn den mest gatesmarte av dem, og tilsynelatende har han alltid klart seg selv ute på vegen. En fortelling avslører at han vokste opp i et barnehjem og at han aldri kjente sin foreldre. Høy og tynn, han har en stor oppsvulmet nese, hengende mustasjer og håret samlet i en hestehale. Han er kledd i cowboystøvler og cowboyhatt. Han kunne ha vært en motorsyklist om han ikke brukte alle pengene sine på dop. Hans hår er blondt eller brunt.
  • Phineas T. Freakears, eller Finn Frik, er den intellektuelle idealisten i gruppen. Han kan og har skapte ny dop, hatt en ivrig interesse for politikk, og er den av dem som er mest engasjert til sosiale endringer og miljøsaker. Hans oppvekst var i Texas, og mens hans mor er avslappet og med et åpent sinn, er hans far medlem av den ekstremt konservative foreningen John Birch Society. Han er den meste hårete med tykk krøllete afrofrisyre inkludert skjegg. Han er høy og tynn og med en lang nese som minner mer om marihuanasigarett eller joint enn hva som er tilfeldig. Han har sekskantede briller. Han er den stereotypiske venstrevridde radikaler og minner overfladisk om Abbie Hoffman eller Jerry Rubin, den amerikanske hippibevegelsen politiske lederfigurer på 1960-tallet.
  • Fat Freddy Freekowtski, eller Feite-Freddy, er den som er minst intelligent, og kan i karakteriseres som naiv og troskyldig med en stor appetitt. Han er feit, eller i det minste godt lubben, og med krøllet gult hår og overskjegg. Han blir stadig vekk «bøffet» når han er ute og skal kjøpe dop, eller gjør en grov tabbe på andre måter, eksempelvis å sette dopen for et åpent vindu ved en vifte slik at all dopen havner på taket av en politibil utenfor. Feite-Freddy kommer fra en stor og ganske ordinær arbeiderklassefamilie i Cleveland. I den lange fortellingen The Idiots Abroad (Tullingene i utlandet) besøker Feite-Freddy den polske landsbyen Gfatsk som han brått innser var den landsbyens hans familie utvandret fra. Hele landsbyen ser ut som ham selv, og når de oppdager at han heter Freekowtski blir han jagd av en rasende mobb som alle har gult, krøllet hår.

Andre figurer som opptrer med jevne mellomrom er:

  • Feite-Freddys katt som opptrer hovedsakelig i sin egen adskilte stripe nederst på mange av fortellingene, tidvis i parallelle handlinger — på samme vis som Krazy Kat gjorde. Det er også egne fortellinger på flere sider hvor katten har hovedrollen. En del av fortellingene er skatologisk i sitt vesen. Katten er navnløs, men har stundom blitt presentert med varianter av Feite-Freddys katt som «Fat Freddy Scat» og «F. Frederic Skitty», og hans nevøer har tidvis referert til ham som «onkel F». Han er ofte konfrontert med en hær av kakerlakker og en stor stamme med mus som deler leilighet med frikebrødrene. Som en hippiutgave av Garfield er han langt smartere enn sin eier som han hyppig viser til som «den feite fyren» og ser på frikebrødrene samlet med munter forakt.
  • Norbert the Nark, en malplassert og naiv narkotikabekjemper fra DEA som hele tiden forsøker (og feiler) å arrestere frikebrødrene.
  • Hiram «Country» Cowfreak, en bondehippie som dyrker store mengder marihuana på sin avsidesliggende gård. Han er blitt referert til frikebrødrenes «fetter».
  • Dealer McDope, en av de som forhandler med narkotika. Hans navn er ofte nevnt, men han opptrer sjelden i egen person.
  • Guvernør Rodney Richpigge er en stereotypisk rik og korrupt politiker som frikebrødrene forakter selv om guvernørens sønn forhandler tung narkotika som kokain.

Bruken av et utvalg ulovlig psykoaktiv narkotika er et fast tema som går gjennom alle fortellingene om frikebrødrene. Marihuana er det som hyppigst blir nevnt, men også en rekke andre stimulanser og hallusinoger blir nevnt. De fleste av fortellingene inkluderer bruken av dop, eller forsøket på å skaffe seg det. Hensikten er heller den humoristiske effekten enn å drive propaganda for ulovlig dop, og heroin er merkbart utelukket fra den listen som frikebrødrene benytter, antagelig for at heroin på ingen måte er morsomt, heller tvertimot. I en fortelling blir Frank vist mens han avslår et tilbud om «smack» (heroin) når han haiker.

Temaet utenlandsk mat er ofte utnyttet, mest i fortellingen Idiots Abroad, men mat generelt er et gjentakende emne. Disse fortellingene involverer som regel Feite-Freddy og hans enorme appetitt grunnet påvirkning av marihuana. Smuss og skitt som oppstår grunnet brødrenes likegyldighet er ofte framhevet; flere striper nevner boligens kakerlakker som blir hersket over av en form for fascistisk monarki av en leder som minner om general Douglas MacArthur. Flere av fortellingene driver satire over regjeringer, særlig den amerikanske, og disse eventyrene viser alltid politikere og deres agenter som korrupte og udugelige, eller begge deler.

Felles for alle kortere fortellinger er at de begynner med en viss realisme, men raskt eskalerer via surrealisme inn i det rene tøys, ofte forklart med det litterære knepet «... det var bare en drøm...»

En del av de mest kjente fortellingene er:

  • Grass Roots, Tilbake til gressrøttene: Brødrene finner «et års forbruk av kokain» og flytter på landet for å leve riktig. De har storslåtte planer om det perfekte liv inntil de oppdager at de har forbrukt all dopen i løpet av to dager, og at virkeligheten er grim. Deretter eskalerer elendigheten.
  • Mexican Odyssey: Brødrene ferierer i Mexico og blir kastet i fengsel av de korrupte meksikanske myndighetene. De får hjelp av sjamanen Don Longjuan, som delvis en parodi av Carlos Castanedas bøker.
  • The Idiots Abroad: Brødrene deler seg i et forsøk på å reise til Colombia ettersom dopen etter sigende er så billig der, men ingen av dem greier å komme til Bogotá; Feite-Freddy havner ved et tilfelle med en gruppe internasjonale terrorister forkledd som skotske fotballtilhengere før han via Spania havner i Moskva hvor han forstyrrer den store militærparaden på 1. mai med å svinge anarkistflagget, og blir til sist solgt som slave i Afrika. Frank blir nesten drept av en innfødt dommedagskult i Sør-Amerika før han havner sammen med en gjeng pirater. Den siste, Finn Frik eller Phineas, ender opp i Mekka og etter å ha grunnlagt en ny religion ender han opp som verdens rikeste mann.

I tegnefilm

[rediger | rediger kilde]

I 2006 begynte selskapet Grass Roots Films produksjonen på en animasjonsfilm basert på en omarbeidelse av fortellingen Grass Root. Filmen blir gjort med leirfigurer og er medprodusert av det tyske distribusjonsselskapet X Filme. Noen tidlige klipp kan bli sett på filmens nettside. Gilbert Shelton er delvis involvert i prosjektet.

Frihjuls-Frank nevnes i en episode av Familien Simpson. Det skjer i «The Lastest Gun in the West» hvor han blir skutt av «McTrigger» i en filmsnutt fra 1970-tallet. Det skjer ca 9 minutter og 56 sekunder inn i episoden.

Slagord eller fyndord

[rediger | rediger kilde]

Tegneseriene om frikebrødrene omfatter en rekke slagord eller fyndord som har blitt en del undergrunnens bevissthet og hyppig siteres:

  • «Dop vil få deg gjennom tider uten penger bedre enn penger vil få deg gjennom tider uten dop». Sagt av Frihjuls-Frank, men det er egentlig en parafrase fra en kjent bibliotekposter fra Los Angeles Public Library hvor det er bøker det er snakk om, ikke dop.
  • «Ikke bli bøffet!», på engelsk «Don't get burned!» Det er vanligvis Feite-Freddy som får denne oppfordringen.
  • «Å røyke gress og drikke øl samtidig er som å pisse i motvind». Det er Frank som kommer med dette lett beduggede rådet, som faktisk er ganske klokt; å blande ulike stimulanser kan føre til at brukeren blir syk.
  • «Keed Spills!» var et sarkastisk vri for å drive gjøn med en statlig kampanje mot amfetamin under slagordet «Speed Kills».
  • «Når du er ute og knuser staten, ikke glem å ha et smil på dine lepper og en sang i ditt hjerte.» Et vennlig råd som ikke gikk hjem hos autoritære venstregrupper som for eksempelvis AKP(m-l) og lignende humørløse venstregrupper andre steder.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Titlene i serien er ofte referert til av deres utgivelesnummer, men bortimot samtlige av dem har en tittel i ord. Her nevnes kun de amerikanske originalutgivelsene

  • Underground Classics (Freak Brothers No.0) (hefte 0 til 7 er i svarthvitt)
  • The Collected Adventures Of... (Freak Brothers No.1)
  • Further Adventures of those... (Freak Brothers No.2)
  • A Year Passes Like Nothing (Freak Brothers No.3)
  • Brother, Can You Spare 75¢ for the... (Freak Brothers No.4)
  • Grass Roots (Freak Brothers No.5)
  • Six Snappy Sockeroos (Freak Brothers No.6)
  • Several Short Stories (Freak Brothers No.7)
  • The Idiots Abroad, Part I (Freak Brothers No.8) (utgaver både i farger og svarthvitt)
  • The Idiots Abroad, Part II (Freak Brothers No.9) (utgaver både i farger og svarthvitt)
  • The Idiots Abroad, Part III (Freak Brothers No.10) (utgaver både i farger og svarthvitt)
  • Freak Brothers No.11 (utgaver både i farger og svarthvitt)
  • Freak Brothers No.12 (kun svarthvitt)
  • Freak Brothers No.13 (gjenopptrykk i svarthvitt av fortellingene fra Thoroughly Ripped pluss nytt omslag og en fortelling som aldri tidligere har vært publisert i USA, The Plant.)

Et antall titler med samlinger eller samlede verker har også blitt satt sammen til en bok, og det har også vært utgitt to bøker i farger:

Det har vært utgitt to store samlinger, den første med kun omslagene i farger og den andre hvor samtlige sier var i farger.

  • The Complete Fabulous Furry Freak Brothers, Bind 1 (2001) ISBN 0-86166-146-X (gjenopptrykk av heftene 0 til og med 7 pluss 12)
  • The Complete Fabulous Furry Freak Brothers, Bind 2 (2003) ISBN 0-86166-149-4 (gjenopptrykk av heftene 8 – 11 pluss 13) (merk: i henhold til omvendt tittelside har det andre bindet det samme registreringsnummeret ISBN 0-86166-146-X)
  • En omnibus-utgave (ISBN 978-0-86166-159-6) av alt og hele serien som hadde blitt trykket på slutten av 2008. Denne utgaven lider av dårlig trykk på flere av sidene.

Egne serier med Feite-Freddys katt har også blitt utgitt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ I 1968 lagde Shelton sammen med en kompis fra Universitetet i Texas i Austin en kortfilm på fem minutter kalt «The Texas Hippies March on the Capitol», og som et flygeblad for filmen tegnet Shelton en tegneserie om Frikebrødrene og den magiske marihuanaplanten. Alle likte tegneserien, og ingen likte filmen, minnes Shelton, og han ga opp sin karriere som filmprodusent til fordel for tegneprosjekter.
  2. ^ Gilbert Shelton – Fabulous Furry Freak Bros Art
  3. ^ Betegnelsen «høyresidens tomøyde fanebærer» er gitt av den tysk-svenske serieeksperten Horst Schröder i boken De første tegneseriene. Dagsaviser i USA fra århundreskiftet til 30-tallet. Oslo 1982. Side 92.
  4. ^ «Grass Roots (2011)». Arkivert fra originalen 27. oktober 2010. Besøkt 18. juli 2010. 
  5. ^ hippier ble vanligvis referert til «frikere», og begrepet har sin opprinnelse i engelske freak = «misfoster»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]