De 7 gode vanene
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
Denne artikkelen trenger å wikifiseres. Du kan bidra ved å legge til eller forbedre relevante lenker eller artikkelens oppsett.
|
De 7 Gode Vanene (originaltittel: The 7 Habits of Highly Effective People) er en selvhjelpsbok av britiske Stephen Covey utgitt i 1989.[1][2][3]
Forfatteren oppgir at boken er basert på forskning på hvilke holdninger og atferd som er felles for vellykkede individer, og er en praktisk håndbok. Siden godt lederskap i hovedsak handler om kvaliteten på relasjoner, ble boken en inspirasjon for ledere over hele verden.
Covey introduserer konseptet «paradigmeskifte». Vi har alle forskjellige synsvinkler, altså at to personer kan se det samme og likevel ha ulike oppfaninger. Covey introduserer også modenhets-kontinuumet. Dette er tre påfølgende stadier av økende modenhet: avhengighet, uavhengighet, og gjensidig avhengighet. Ved fødselen er alle er avhengige, og kjennetegn på avhengighet kan henge igjen. Dette er det første og laveste modenhetsstadiet. Uavhengighet er det neste stadiet, og innebærer at man er fri fra ekstern påvirkning og støtte fra andre. Dette er det høyeste målet til mange individer, men ifølge Covey er ikke dette det ultimate målet ved å leve, og det finnes et mer avansert nivå. Det tredje og høyeste nivået til Covey er gjensidig avhengighet, som han mener er viktig for gode ledere, gode lagspillere, partnerskap, familieliv og i organisasjoner. Han oppsummerer det som en «vi kan» tankegang hvor man samarbeider og kombinerer talentene
Hver av de tre første vanene er ment å bidra til å oppnå uavhengighet. De neste tre vanene er ment å bidra til å oppnå gjensidig avhengighet. Den endelige, syvende vanen er ment å bidra til å opprettholde disse oppnåelsene. Hver av de 7 vanene har et eget kapittel i boken.
«Vanene»
[rediger | rediger kilde]
De tre første vanene omhandler flytting fra avhengighet til uavhengighet (altså selvbeherskelse):
- Vane 1: «Vær proaktiv»: Proaktivitet handler om å ta ansvar for ens reaksjon på egne erfaringer, ta initiativ til å reagere positivt og forbedre en situasjon. Covey postulerer at «mellom stimulus og respons ligger din evne til å velge» hvordan du skal reagere, og at ingenting kan skade deg uten ditt samtykke. Covey diskuterer å gjenkjenne ens sirkel av innflytelse og sirkel av bekymring. Covey diskuterer å fokusere ens respons og å fokusere på sentrum for ens innflytelse.
- Vane 2: «Begynn med slutten i tankene»: Covey diskuterer å forestille seg hva man vil i fremtiden (en personlig misjonserklæring) slik at man arbeider og planlegger frem mot det, og forstår hvordan folk tar viktige livsbeslutninger. For å være effektiv sier Covey at man må handle basert på prinsipper og kontinuerlig gjennomgang av ens misjonserklæringer. Han spør: «Er du — akkurat nå — den du vil være? Hva har du å si om deg selv? Hvordan vil du bli husket? Hvis vane 1 råder deg til å endre livet til å handle og være proaktiv, råder vane 2 til at 'du er programmereren'. Voks og bli ydmyk». Covey sier at alle ting er «skapt to ganger»: Før man handler bør man 'handle i tankene først'. Før man lager noe må man 'måle to ganger'. Altså ikke bare handle, men først tenke: «Er det slik jeg vil at det skal gå, og er dette de riktige konsekvensene?»
- Vane 3: «Prioriter det viktigste først»: Covey snakker om det som er viktig kontra det som haster. Prioritet bør gis i følgende rekkefølge (i parentes er de tilsvarende begrepene fra Eisenhower sin matrise som Dwight D. Eisenhower tilskrev en tidligere høyskolepresident):[4]
De neste tre vanene handler om gjensidig avhengighet (altså samarbeid med andre):
- Vane 4: «Tenk vinn-vinn»: Søk gjensidig fordelaktige vinn-vinn-løsninger eller (avtaler) i relasjonene dine, sier Covey. Å verdsette og respektere mennesker ved å søke en «seier» for alle er til syvende og sist en bedre langsiktig løsning enn om bare en person i situasjonen hadde fått sin vilje. Å tenke vinn-vinn handler ikke om å være hyggelig, og er heller ikke en kvikkfiks-teknikk; det er en karakterbasert kode for menneskelig interaksjon og samarbeid, sier Covey.
- Vane 5: «Prøv først å forstå, så å bli forstått»: Bruk empatisk lytting for å genuint forstå en person, som tvinger dem til å gjengjelde lyttingen og ha et åpent sinn for å bli påvirket. Dette skaper en atmosfære av omsorg, og positiv problemløsning. Rekkefølgen på konseptene indikerer deres relative betydning, sier Covey.
- Vane 6: «Synergi og samskapning»: Kombiner styrkene til mennesker gjennom positivt lagarbeid for å oppnå mål som ingen kunne ha klart alene.
Den siste vanen går ut på at man skal bestrebe seg på å kontinuerlig forbedre både personlige og mellommenneskelige sfærer av innflytelse.
- Vane 7: «Slip sagen»
Mottagelse
[rediger | rediger kilde]De 7 gode vanene har solgt mer enn 50 millioner eksemplarer på 40 språk over hele verden og har vært en av de bestselgende sakprosa-forretningsbøkene i historien. I 2011 august oppførte Time De 7 Gode Vanene som en av de 25 mest innflytelsesrike bøkene på forretningsledelse.
Overflodsmentalitet
[rediger | rediger kilde]Covey introduserte begrepet overflodmentalitet, eller overflodtankesett, en måte å tenke på der en person tror det er nok ressurser og suksesser å dele med andre. Han kontrasterer det med knapphetstankesett (altså destruktiv og unødvendig konkurranse) som er basert på ideen om at hvis noen vinner eller lykkes i en situasjon vil de andre "tape", fordi man ikke vurderer muligheten for at alle parter kan "vinne" på en eller annen måte i en gitt situasjon. Personer som har en overflodmentalitet avviser forestillingen om nullsumspill og er i stand til å feire andres suksess i stedet for å føle seg truet av dem.[5] Forfatteren hevder at overflodmentaliteten oppstår ved å ha en god selvfølelse og trygghet (se vane 1, 2 og 3), og fører til deling av fortjeneste, anerkjennelse og ansvar. Tilsvarende kan organisasjoner også bruke en overflodmentalitet når de gjør forretninger.[6]
Avledede verker
[rediger | rediger kilde]Stephen Coveys sønn Sean Covey har skrevet en versjon av boken for tenåringer, The 7 Habits of Highly Effective Teens, som forenkler de 7 vanene for yngre lesere for å gjøre dem lettere å forstå.
I 2006 september publiserte Sean Covey The 6 Most Important Decisions You Will Ever Make: A Guide for Teens, som fremhever viktige tidspunkt i livet til en tenåring, og gir råd om hvordan de skal håndteres.
I 2008 september publiserte Covey The 7 Habbits of Happy Kids, en barnebok illustrert av Stacy Curtis som ytterligere forenkler de 7 vanene for barn, og lærer dem gjennom historier med antropomorfe dyrekarakterer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «The 7 Habits of Highly Effective People" author, Stephen Covey, dies». Arkivert fra originalen 7. oktober 2012.
- ^ Forbes Arkivert 2017-03-29 hos Wayback Machine on Covey: "Stephen Covey will be remembered most as the author of The Seven Habits of Highly Effective People, which sold over 25 million copies." (16 July 2012)
- ^ «'7 Habits' author Stephen Covey dead at 79». CNN. Besøkt 17. juli 2012.
- ^ J., Scott, S. (10. april 2017). Habit stacking: 127 small changes to improve your health, wealth, and happiness (2nd utg.). [Mahwah, NJ]. ISBN 9781545339121. OCLC 987616572.
- ^ English, L. «The 7 Habits of Highly Effective Information Professionals, Part 7» (PDF). DM Review. Arkivert fra originalen (PDF) 20. september 2018. Besøkt 20. mars 2023.
- ^ Krayer, Karl J.; Lee, William Thomas. Organizing change: an inclusive, systemic approach to maintain productivity and achieve results. San Diego: Pfeiffer. s. 238. ISBN 0-7879-6443-3.