De 7 gode vanene
De 7 gode vanene (originaltittel: The 7 Habits of Highly Effective People), i tidligere oversettelser også kjent som 7 prinsipper for fremgang – trinn-for-trinn mot personlig fornyelse, er en forretnings- og selvhjelpsbok skrevet av Stephen Richards Covey og utgitt i 1989.[1][2][3] Boken inneholder forfatterens beskrivelse av hvordan man effektivt kan oppnå mål ved å følge det han kaller «sann nord»-prinsipper, i henhold til en etikk som han presenterer som universell og tidløs.
Covey definerer effektivitet som balansen mellom å oppnå ønskelige resultater og å ta vare på det som gir disse resultatene. Han illustrerer dette ved å referere til fabelen om Gåsa som la gullegg (hvor gåsen som legger gullegg blir drept; fabelen tolkes som en beskrivelse av hvordan kortsynthet kan ødelegge en verdifull ressurs, eller som en illustrasjon av hvordan grådighet kan drive aktører til å begå ulønnsomme handling). I boken hevder Covey videre at effektivitet kan uttrykkes matematisk som «P/PC-forholdet», hvor P refererer til det å oppnå ønskede resultater og PC er å ta vare på det som gir resultater.
Han argumenterer mot det han kaller personlighetsetikk, som han mener er utbredt i mange andre moderne selvhjelpsbøker. I stedet promoterer kan de han kaller karakteretikk som innebærer å justere ens verdier etter såkalte universelle og tidløse prinsipper. Ved å gjøre dette skiller Covey mellom prinsipper og verdier. Covey ser på prinsipper som eksterne naturlover, mens verdier er interne og subjektive: Verdiene styrer vår oppførsel, mens prinsipper til slutt bestemmer konsekvensene. Covey presenterer sin lære gjennom en serie av vaner, som manifesterer seg som en progresjon fra avhengighet gjennom uavhengighet til gjensidig avhengighet.
De 7 vanene[rediger | rediger kilde]
Covey introduserer konseptet «paradigmeskifte», og innprenter for leseren at forskjellige synsvinkler eksisterer, altså at to personer kan se det samme og likevel ha ulike oppfaninger.
Covey introduserer også modenhets-kontinuumet. Dette er tre påfølgende stadier av økende modenhet: avhengighet, uavhengighet, og gjensidig avhengighet. Ved fødselen er alle er avhengige, og kjennetegn på avhengighet kan henge igjen. Dette er det første og laveste modenhetsstadiet. Uavhengighet er det neste stadiet, og innebærer at man er fri fra ekstern påvirkning og støtte fra andre. Dette er det høyeste målet til mange individer og sosiale bevegeler, men ifølge Covey er ikke dette det ultimate målet ved å leve, og det finnes et mer avansert nivå. Det tredje og høyeste nivået til Covey er gjensidig avhengighet, som han mener er viktig for gode ledere, gode lagspillere, partnerskap, familieliv og i organisasjoner. Han oppsummerer det som en «vi kan» tankegang hvor man samarbeider og kombinerer talentene
Hver av de tre første vanene er ment å bidra til å oppnå uavhengighet. De neste tre vanene er ment å bidra til å oppnå gjensidig avhengighet. Den endelige, syvende vanen er ment å bidra til å opprettholde disse oppnåelsene. Hver av de 7 vanene har et eget kapittel i boken.
Uavhengighet[rediger | rediger kilde]
De tre første vanene omhandler flytting fra avhengighet til uavhengighet (altså selvbeherskelse):
Vane 1: «Vær proaktiv»[rediger | rediger kilde]
Proaktivitet handler om å ta ansvar for ens reaksjon på egne erfaringer, ta initiativ til å reagere positivt og forbedre en situasjon. Covey postulerer at «mellom stimulus og respons ligger din evne til å velge» hvordan du skal reagere, og at ingenting kan skade deg uten ditt samtykke. Covey diskuterer å gjenkjenne ens sirkel av innflytelse og sirkel av bekymring. Covey diskuterer å fokusere ens respons og å fokusere på sentrum for ens innflytelse.
Vane 2: «Begynn med målet i tankene»[rediger | rediger kilde]
Covey diskuterer å forestille seg hva man vil i fremtiden (en personlig misjonserklæring) slik at man arbeider og planlegger frem mot det, og forstår hvordan folk tar viktige livsbeslutninger. For å være effektiv sier Covey at man må handle basert på prinsipper og kontinuerlig gjennomgang av ens misjonserklæringer. Han spør: «Er du — akkurat nå — den du vil være? Hva har du å si om deg selv? Hvordan vil du bli husket? Hvis vane 1 råder deg til å endre livet til å handle og være proaktiv, råder vane 2 til at 'du er programmereren'. Voks og bli ydmyk».
Covey sier at alle ting er «skapt to ganger»: Før man handler bør man 'handle i tankene først'. Før man lager noe må man 'måle to ganger'. Altså ikke bare handle, men først tenke: «Er det slik jeg vil at det skal gå, og er dette de riktige konsekvensene?»
Vane 3: «De viktigste tingene først»[rediger | rediger kilde]
Covey snakker om det som er viktig kontra det som haster. Prioritet bør gis i følgende rekkefølge (i parentes er de tilsvarende begrepene fra Eisenhower sin matrise som Dwight D. Eisenhower tilskrev en tidligere høyskolepresident):[4]
- Kvadrant 1: Haster og viktig (Gjør) - viktige tidsfrister og kriser
- Kvadrant 2: Ikke hastverk ikke, men viktig (Planlegg) - langsiktig utvikling
- Kvadrant 3: Haster, men ikke viktig (Deleger) - distraksjoner med tidsfrister
- Kvadrant 4: Hastverk og ikke viktig (Eliminer) - useriøse distraksjoner
Rekkefølgen er viktig ifølge Covey: Etter å ha fullført elementer i kvadrant 1 bør folk bruke mesteparten av tiden på kvadrant 2, men mange bruker for mye tid i 3 og 4. Oppfordringene til å delegere og eliminere er påminnelser om deres relative prioritet.
Dersom vane 2 råder at «du er programmereren», råder vane 3: «skriv programmet, bli en leder». Covey sier: «Behold personlig integritet ved å minimere forskjellen mellom det du sier kontra det du gjør.»
Avhengighet[rediger | rediger kilde]
De neste tre vanene snakker om gjensidig avhengighet (altså samarbeid med andre):
Vane 4: «Tenk vinn-vinn»[rediger | rediger kilde]
Søk gjensidig fordelaktige vinn-vinn-løsninger eller (avtaler) i relasjonene dine, sier Covey. Å verdsette og respektere mennesker ved å søke en «seier» for alle er til syvende og sist en bedre langsiktig løsning enn om bare en person i situasjonen hadde fått sin vilje. Å tenke vinn-vinn handler ikke om å være hyggelig, og er heller ikke en kvikkfiks-teknikk; det er en karakterbasert kode for menneskelig interaksjon og samarbeid, sier Covey.
Vane 5: «Søk først å forstå, deretter å bli forstått»[rediger | rediger kilde]
Bruk empatisk lytting for å genuint forstå en person, som tvinger dem til å gjengjelde lyttingen og ha et åpent sinn for å bli påvirket. Dette skaper en atmosfære av omsorg, og positiv problemløsning.
Vane 5 kommer til uttrykk i den antikke greske filosofien sine tre moduser av overtalelse (appellformer):
- Etos er ens personlige troverdighet. Det er tilliten man gir inntrykk av, ens «emosjonelle bankkonto».
- Patos er den empatiske siden, tilpasningen til den følelsesmessige tilliten til en annen persons kommunikasjon.
- Logos er den logiske, resonnerende delen av presentasjonen.
Rekkefølgen på konseptene indikerer deres relative betydning, sier Covey.
Vane 6: «Synergiser»[rediger | rediger kilde]
Kombiner styrkene til mennesker gjennom positivt lagarbeid for å oppnå mål som ingen kunne ha klart alene, formaner Covey.
Kontinuerlig forbedring[rediger | rediger kilde]
Den siste vanen er kontinuerlig forbedring i både personlige og mellommenneskelige sfærer av innflytelse.
Vane 7: «Slip sagen»[rediger | rediger kilde]
Covey sier at man bør balansere og fornye ens ressurser, energi og helse for å skape en bærekraftig, langsiktig og effektiv livsstil. Han legger først og fremst vekt på trening for fysisk fornyelse, å be, samt god lesing for mental fornyelse. Han nevner også å bidra til fellesskapet og samfunnet for åndelig fornyelse.
Covey forklarer «oppadgående spiral»-modellen. Ved hjelp av samvittighet, sammen med meningsfylt og konsekvent fremgang, vil en oppadgående spiral resultere i vekst, endring og konstant forbedring. Han mener at man i hovedsak alltid forsøker å integrere og mestre prinsippene som er skissert i De 7 gode vanene på gradvis høyere nivåer ved hver iterasjon. Påfølgende utvikling av enhver vane vil gi en annen opplevelse, og man vil få en dypere forståelse for prinsippene. Den oppadgående spiralmodellen består av tre deler: Læring, forpliktelse, og å gjøre. Ifølge Covey må man i økende grad utdanne samvittigheten for å vokse og utvikle seg på den oppadgående spiralen. Ideen om fornyelse gjennom utdanning vil drive en langs en sti til personlig frihet, sikkerhet, visdom og makt, sier Covey.
Mottagelse[rediger | rediger kilde]
De 7 gode vanene har solgt mer enn 40 millioner eksemplarer på 40 språk over hele verden, og lydversjonen har solgt 1.5 millioner eksemplarer, og har vært en av de bestselgende sakprosa-forretningsbøkene i historien. I 2011 august oppførte Time De 7 gode vanene som en av de 25 mest innflytelsesrike bøkene på forretningsledelse.
Overflodsmentalitet[rediger | rediger kilde]
Covey introduserte begrepet overflodmentalitet, eller overflodtankesett, en måte å tenke på der en person tror det er nok ressurser og suksesser å dele med andre. Han kontrasterer det med knapphetstankesett (altså destruktiv og unødvendig konkurranse) som er basert på ideen om at hvis noen vinner eller lykkes i en situasjon vil de andre "tape", fordi man ikke vurderer muligheten for at alle parter kan "vinne" på en eller annen måte i en gitt situasjon. Personer som har en overflodmentalitet avviser forestillingen om nullsumspill og er i stand til å feire andres suksess i stedet for å føle seg truet av dem.[5] Forfatteren hevder at overflodmentaliteten oppstår ved å ha en god selvfølelse og trygghet (se vane 1, 2 og 3), og fører til deling av fortjeneste, anerkjennelse og ansvar. Tilsvarende kan organisasjoner også bruke en overflodmentalitet når de gjør forretninger.[6]
Etter De 7 gode vanene ble publisert har forretningspressen diskutert ideen.[7]
Avledede verker[rediger | rediger kilde]
Sønnen til Stephen, Sean Covey, har skrevet en versjon av boken for tenåringer, The 7 Habits of Highly Effective Teens, som forenkler de 7 vanene for yngre lesere for å gjøre dem lettere å forstå.
I 2006 september publiserte Sean Covey The 6 Most Important Decisions You Will Ever Make: A Guide for Teens, som fremhever viktige tidspunkt i livet til en tenåring, og gir råd om hvordan de skal håndteres.
I 2008 september publiserte Covey The 7 Habbits of Happy Kids, en barnebok illustrert av Stacy Curtis som ytterligere forenkler de 7 vanene for barn, og lærer dem gjennom historier med antropomorfe dyrekarakterer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The 7 Habits of Highly Effective People" author, Stephen Covey, dies». Arkivert fra originalen 7. oktober 2012.
- ^ Forbes Arkivert 2017-03-29 hos Wayback Machine on Covey: "Stephen Covey will be remembered most as the author of The Seven Habits of Highly Effective People, which sold over 25 million copies." (16 July 2012)
- ^ «'7 Habits' author Stephen Covey dead at 79». CNN. Besøkt 17. juli 2012.
- ^ J., Scott, S. (10. april 2017). Habit stacking: 127 small changes to improve your health, wealth, and happiness (2nd utg.). [Mahwah, NJ]. ISBN 9781545339121. OCLC 987616572.
- ^ English, L. «The 7 Habits of Highly Effective Information Professionals, Part 7» (PDF). DM Review. Arkivert fra originalen (PDF) 20. september 2018. Besøkt 20. mars 2023.
- ^ Krayer, Karl J.; Lee, William Thomas. Organizing change: an inclusive, systemic approach to maintain productivity and achieve results. San Diego: Pfeiffer. s. 238. ISBN 0-7879-6443-3.
- ^ Carolyn Simpson, High Performance through Negotiation.