Proaktivitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Proaktivitet er i organisasjonsteori forstått som adferd som foregriper endringer man forventer vil skje, og er det motsatte av reaktivitet, som i organisasjonsteori er adferd som svarer på endrede betingelser i etterkant.[1] Innholdet i prinsippet om proaktivitet er relativt ukontroversielt både i organisasjonsteori og i samfunnet forøvrig, men selve ordet proaktivitet (særlig i form av adjektivet proaktiv) har siden begynnelsen av 2000-tallet av mange vært regnet som en av de mest mislikte og latterliggjorte flosklene i ledelsesspråk, ved siden av ord som «fremoverlent».[2][3][4] Ordet proaktiv forekommer hyppig i Språkrådets «svadagenerator».[5] Dagens Næringsliv beskrev ordet som et eksempel på «store moteord uten innhold» som ble populære i løpet av dot com-boblen i slutten av 1990-årene.[6] Ståle Økland kommenterte at «en god leder bruker [...] ikke tullete moteord som 'fremoverlent', 'proaktiv', 'samhandling' og 'disrupsjon'».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bateman, T. S.; Crant, J. M. (1993). «The proactive component of organizational behavior: A measure and correlates». Journal of Organizational Behavior. 14 (2): 103. doi:10.1002/job.4030140202. 
  2. ^ «Flest floskler i finans», Teknisk Ukeblad
  3. ^ «Ord/uttrykk vi er grundig lei av Arkivert 30. august 2018 hos Wayback Machine.», Lektorbladet 1/2012
  4. ^ «Disse ordene er forbudt»
  5. ^ «Svadageneratorer», Språkrådet
  6. ^ «Bullshit-bingo i milliardklassen», Dagens Næringsliv, 24. mars 2009
  7. ^ «10 råd om ledelse i fremtiden», Aftenbladet, 2. mai 2018