Tettemelk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tettegras, (Pinguicula vulgaris)

Tettemelk eller tjukkmelk er en surmelktype med lange tradisjoner i Norden. Melken er holdbar og skiller seg ikke i myse og ostestoff (proteinet kasein).[1] Melken kan ha flere navn, på svensk er det vanlig å kalle den «långmjölk»[trenger referanse] eller «långfil».[trenger referanse]

I dag er tradisjonell tettemelk, som nevnt over, sjeldent brukt i det daglige kostholdet. Det nærmeste vi kommer er Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet.[2] Denne tjukkmjølka er det første landbruksproduktet i Norge som er tildelt merket «Beskyttet geografisk betegnelse».[3]

Framstilling[rediger | rediger kilde]

Hvordan man fremstilte tettemelk opprinnelig er omdiskutert, om det var tettegras eller tettegubber som ble brukt.

Tradisjonen i Røros-traktene var å helle lunken nymelk over bladene fra tettegrasplanten. Dette var enklest å få til litt uti juli. Det var vanskelig å få kulturen i gang, men når den hadde blitt tjukk, så var det en svært robust kultur som det var lett å holde liv i. Amerikafarere hadde med seg tettekultur fra Norge. De tok et tøystykke, dyppet det i tjukkmjølk og tørket det. Vel fremme fikk de liv i kulturen ved å legge kluten i lunken nymelk.

Vanligvis ble det brukt tettegras[4] men også såkalte tettegubber (? snegler) er omtalt.[5] Som navnet sier ble nok tettemelk framstilt ved hjelp av tettegras, hvor blader av tettegras ble gnidd mot bunnen av kjørlet, eller man hadde dem i silen hvorpå man helte spenevarm melk over. Den kjemiske prosessen som skal muliggjøre dette betviles fra flere hold.[6][7]

Hos Biologiforeningen ble det i juni 2009 gjort flere forsøk for å skape tette fra tettegras[8]. Her fikk tre personer til å lage tettemelk fra tettegras, uavhengig av hverandre. Prosessen er mulig både med pasteurisert og upasteurisert melk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Matoppskrift.no; Tradisjoner.no[død lenke]
  2. ^ Rørosmeieriet.no
  3. ^ Matvareguiden.no
  4. ^ Urtemedisin.no; Tradisjoner.no[død lenke]
  5. ^ Tradisjoner.no Arkivert 11 mai 2006 hos Wayback Machine.
  6. ^ Furuset, K. 2005. Tettegras og tettemelk, Naturen, 5: 206-214 [1]
  7. ^ Furuset, K. 2008. Tettegrasets rolle i tettemelk,Blyttia, 66(1): 55-62. [2]
  8. ^ www.biologforeningen.org om tette