Sørvær prestegjeld
.jpg)
Sørvær prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Finnmarken prosti i Nidaros bispedømme. Det omfattet sogn i nåværende Hasvik og Alta kommuner i Finnmark fylke, og hovedkirken lå inntil 1690 i Sørvær, og Hasvik kirke inntil prestegjeldets opphør i 1708.
Sørværs hovedsogn er nå en del av Hasvik kirkelige fellesråd, og underlagt Alta prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
I Reformatsen 1589 er det angitt at kirkene i Søruer [och] Hadsuog[1] [..] betienes aff en prest[2] Sørvær hovedkirke har trolig sin opprinnelse på begynnelsen av 1400-tallet, mens Hasvåg annekskirke trolig var etterreformatorisk.[3] Det omfattet i 1593 fiskeværene Sørvær, Brevig, Hasvaag, Risvaag, Hasvig og Gaashop. I 1690 flyttet presten fra Sørvær til Hasvåg kirke, og en del av Sørværs kirkes inventar, samt fire vinduer, flyttes med til den nye sognekirken.[4] I 1693 heter det at det ikke har vært kirketjeneste de siste to årene og Sørvær kirke stod til nedfalls.[5] I 1697 anføres at [Sørvær] Kirchen forvustet oc Præsten aff fløttet at søge sin føde i Hasvaag.[6]
I 1686 ble Alexander Larsen Vigand utnevnt til sogneprest i Sørvær sognekall og valgte som sin forgjenger å beholde prestegården i Hasvåg. På slutten av 1600-tallet bodde bare noen få skattemenn igjen i Hasvåg, og stadig flyttet folk fra stedet. Vigand fant følgelig ut at Hasvåg ikke var noe blivende sted for sognepresten. I hovedsognet bodde det i 1690 33 nordmenn.[6] I 1713 ble Hasvåg kirke demontert og flyttet til Hasvik, der den ble oppført og tatt i bruk som Hasvik kirke i 1715.
Annekssognet Alten-Talvig fikk sin første kirke i 1696, og Sogneprest Vigand flyttet fra den falleferdige kirken på Sørøya og ble den første og formodentlig eneste prest til å forrette i Årøy kirke[7]. Etter hans død i 1704 ble kirken revet ned og oppført i Talvik. Denne første Talvik kirke ble innviet i 1708, og dette året anføres følgelig som opprinnelsen til Alten-Talvig prestegjeld.[8] Sørvær prestegjeld var samtidig historie og Hasvik ble annekssogn til Alten-Talvik. Ved kgl.res. av 5. april 1720 og 27. august 1723 ble Hasvik sogn utskilt og lagt som annekssogn under Loppen prestegjeld.[9]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (no) «Hasvåg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ Sørvær. no#: Universitetet. 1980. s. 336,339. ISBN 8299062209.
- ^ Jensen, Georg Kim (2005). Ytterst mot havet. Brøytebil..!. s. 14. ISBN 8299711002.
- ^ Sollied, P.R. (1901). Prester, prestegjeld og kirker i Finmarken i det 17de århundrede. J. Chr. Gundersens bogtrykkeri. s. 7-8.
- ^ a b Nielsen, Jens Petter (1990). De glemte århundrene 1520-1826. no#: Alta kommune. s. 34,163-5. ISBN 8299214807.
- ^ (no) «Årøya kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Olsen, Brynjolf Olander (1937). Trekk av Talvik herreds historie. no#: Dreyer. s. 40-1.
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 7.