Tábor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tábor
Tabor
Tabor,Czech Republic.jpg
Sørvestre hjørnet av Žižkas plass sett fra kirketårnet

Flagg

Våpen

LandTsjekkia Tsjekkia
RegionSyd-Böhmen
DistriktTábor
Grunnlagt1420
Oppkalt etterTabor
TidssoneCET+1 / CEST+2
Postnummer390 01
Areal62,22 km²[1]
Befolkning33 410[2] (2022)
Bef.tetthet537 innb./km²
Høyde o.h.437 meter
Nettsidetaborcz.eu
Posisjonskart
Tábor ligger i Tsjekkia
Tábor
Tábor
Tábor (Tsjekkia)

Tábor
49°24′52″N 14°39′28″Ø

Tábor (tysk: Tabor) er en by i regionen Syd-Böhmen i Tsjekkia. Byen har om lag 34 000 innbyggere (2021).

Navn[rediger | rediger kilde]

Tábor er oppkalt etter fjellet Tabor i Israel, som av mange er antatt å være stedet for Kristi forklaring. Navnet ble en del av det tsjekkiske språket, og oversettes i dag som «leir» eller «leirområde».[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt våren 1420 av Petr Hromádka fra Jistebnice og Jan Bydlínský fra Bydlín, som kom fra den mest radikale fraksjonen av husittene, og som kort tid deretter ble kjent som taboritter. Byen er kjent for årene med uavhengighet og konflikt med kirke og stat, og egalitarismen i bysamfunnet på denne tiden.

Den historiske viktigheten av byen Tábor endte først når byen ble inntatt av kong Georg av Podiebrad i 1452.

Inntil 1918 var Tábor en del av habsburgmonarkiet, i distriktet ved samme navn, et av de 94 Bezirkshauptmannschaften i Böhmen.[4]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Den historiske delen av byen ligger på toppen av en isolert bakketopp adskilt fra det omliggende landskapet av elven Lužnice, der denne bøyer av fra en nordlig til sørlig retning, samt av innsjøen, som husittene ga det bibelske navnet Jordán. Denne innsjøen, etablert 1492, er det eldste reservoaret av sin type i Sentral-Europa.

Selv om en stor del av de gamle festningsverkene har blitt revet, har Tábor (eller Hradiště Hory Tábor, «borgen på Táborfjellet», som det ble kalt i husittperioden) bevart mange minnesmerker fra sin berømte fortid. I sentrum av byen ligger Žižkas torg. Bare veldig smale gater fører til plassen, for å gjøre ankomsten til den mer vanskelig under en potensiell krig. Under plassen finnes en labyrint av tunneler. Befolkningen gravde ut kjellere og tunneler under sine hus og disse ble senere sammenkoblet. En kilometer lang seksjon av tunnelsystemet er åpent for publikum.

Midt på plassen står statuen av Jan Žižka, taborittenes hærfører. Her finnes også kirken Kostel Proměnění Páně na hoře Tábor («Kirken for Kristi forklaring på Taborfjellet»), bygget i 1516 i böhmisk renessansestil, samt rådhuset; i forbindelse med dette finnes et museum som inneholder minnesmerker fra husitt-perioden, som for eksempel gårdsvogner som ble ombygd til stridsvogner. Store deler av de gamle befestningene med det gamle Kotnov-tårnet og Bechyně-porten i nærheten av tårnet eksisterer fortsatt.

Tábors distrikter[rediger | rediger kilde]

Čekanice, Čelkovice, Hlinice, Horky, Klokoty, Měšice, Náchod, Smyslov, Stoklasná Lhota, Sídliště Nad Lužnicí, Větrovy, Všechov, Zahrádka, Záluží, Zárybničná Lhota.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Tábor er vennskapsby med følgende byer:

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tsjekkias statistikkbyrå (15. desember 2017) (på cs), Malý lexikon obcí České republiky - 2017, Tsjekkias statistikkbyrå, fra Wikidata, https://www.czso.cz/csu/czso/maly-lexikon-obci-ceske-republiky-2017 
  2. ^ Tsjekkias statistikkbyrå (29. april 2022) (på cs), Počet obyvatel v obcích - k 1. 1. 2022, Praha: Tsjekkias statistikkbyrå, fra Wikidata, https://www.czso.cz/csu/czso/pocet-obyvatel-v-obcich-k-112022 
  3. ^ Profous, Antonín (1957). Místní jména v Čechách: Jejich vznik, původní význam a změny; part 4, S-Ž. Praha, Tsjekkoslovakia: Czechoslovak Academy of Sciences. 
  4. ^ Die postalischen Abstempelungen auf den österreichischen Postwertzeichen-Ausgaben 1867, 1883 und 1890, Wilhelm KLEIN, 1967

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]