Søvn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sovende elefant
Sovende menneskebarn

Søvn er tilstanden som mennesker og dyr periodisk inntar for å hvile; en tilstand med sterkt nedsatt bevissthet.

Under søvn skjer det flere fysiologiske forandringer i kroppen:

Søvn reguleres av døgnrytmen, av homeostase (tiden som er gått siden den siste adekvate søvnen) og, hos mennesker, av villet atferd.

Det er fremdeles usikkert hva som skjer under søvnen som gjør den til en livsnødvendighet, men alle dyr som er blitt forsket på, dør når de holdes fra å sove. Rotter, for eksempel, lever ikke lenger enn ca. 14 dager uten søvn.

Det er blitt antatt at hjernen under søvn kvitter seg med skadelige rester av stoffskiftet, at skadde/svekkede hjerneceller blir reparert og at dagens minner blir bearbeidet og enten lagret i hukommelsen eller «forkastet». Men dette er kun fremlagte ideer.

Søvnen opptrer i to hovedstadier, NREM og REM, som inntreffer med regelmessige intervaller. REM står for rapid eye movement, og NREM betyr ikke-REM. Man drømmer som oftest i REM-stadiet, men forskning ved bruk av EEG-målinger viser at man også kan drømme i NREM-stadiene. NREM-søvn deles opp i fire stadier, to lette (1 og 2) og to dype (3 og 4), som blir etterfulgt av en periode med REM-søvn. Rekkefølgen er 1 – 2 – 3 – 4 – 3 – 2 – REM for en syklus på 90 til 110 minutter. Syklusen gjentas utover natten, som oftest 4 – 5 ganger, med større porsjoner NREM den første halvdelen av natten og mer REM fram mot morgenen.

Stadium-1 er lett søvn (theta-bølger) og tildels likner våken tilstand. Stadium-2 er noe dypere. Stadium-3 (delta-bølger) og -4 er dyp søvn, og det er i dette stadiet svært vanskelig å vekke individet. Tendensen er å slå sammen stadium-3 og -4. Stadium-3 har 20 – 50 % delta-bølger mens stadium 4 inneholder mer enn 50 % delta-bølger.

I REM-søvn økes hjernens aktivitet drastisk, og den jobber faktisk hardere enn i våken tilstand. Skjelettmuskulaturen blir paralysert, og øynene kan bevege seg rundt som om de ser etter noe i mørket under øyelokkene.

Som hos alle arter der nyfødte ikke er fullt utviklet, har småbarn mye REM-søvn. Nyfødte sover opptil 18 timer i døgnet, ca. 50 % REM. Antall timer voksne mennesker sover er helt individuelt; omfattende studier viser at det selvrapporterte gjennomsnittet er 7,5 timer pr. døgn. Eldre mennesker trenger like mye søvn som da de var yngre, men den er ofte mer oppdelt.

Søvnmangel[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Søvnberøvelse

Søvnmangel over kortere perioder —som ett døgn— har ved forsøk vist tendenser til redusert kortidshukommelse, trøtthet, og redusert oppmerksomhet. Uteblir søvn over flere døgn, svekkes individet ytterligere og kan få store konsentrasjonsproblemer, hallusinasjoner og paranoia. Virkningen kan sammenlignes med beruselse.

Barn bør sove minst 9 timer hver dag. Voksne derimot, bør sove 7 eller 8 timer. Disse påstandene støttes av The National Sleep Foundation (NSF) i USA; en uavhengig, frivillig nullprofittorganisasjon som har som mål å forbedre offentlig helse og sikkerhet ved å oppnå forståelse av søvn og søvnforstyrrelser, og å støtte søvnrelatert utdanning, forskning og forståelse.[1] Mange søvneksperter er uenig i at åtte-timers-behovet gjelder generelt. Isteden er den beste søvnlengden mellom 6,5 og 7,5 timer. Kanskje har timetallet åtte oppstått som et retorisk eller pedagogisk grep ved en tredeling av døgnet i «åtte timer arbeid, åtte timer (religiøse) studier og åtte timer søvn» fra jødenes forskrifter i talmud og blitt forsterket av arbeiderbevegelsens slagord «åtte timer arbeid, åtte timer fritid og åtte timer hvile».[2][3][4]

Randy Gardner holder verdensrekorden (Guinness rekordbok) for å holde seg våken lengst. I 1965 holdt syttenåringen seg våken i vel ti døgn i sammenheng med et skoleprosjekt.[5] Han ble alvorlig mentalt svekket under forsøket, men var normal igjen etter få dager. Ved slutten av forsøket klarte likevel Gardener å slå forsøkslederen i actionspillet pinball.[6] Det blir ikke nye rekordholdere; Guinness vil ikke godkjenne flere, på grunn av helsefaren. På grunn av dette finnes det ikke lenger noen offisiell rekordholder, bortsett fra Randy Gardner, men briten Tony Wright holder den uoffisielle rekorden etter å ha holdt seg våken i mer enn 264 timer (11 døgn) i mai 2007. [1]

Søvndeprivasjon blir også benyttet som en torturmetode.

Søvnforstyrrelser[rediger | rediger kilde]

Det er mange grunner til inadekvat søvn, både blant barn og voksne, både akutte og kroniske. Pasienter kan oppleve å få for lite søvn, søvn til feil tid (døgnrytmeforstyrrelser), eller søvn av for dårlig kvalitet. Leger vil ofte først foreslå søvnhygieniske tiltak. Sykdommer, både mentale og fysiske, kan påvirke søvnen. De vanligste søvnforstyrrelser er søvnløshet og søvnapné. Andre søvnforstyrrelser er narkolepsi, marerittlidelse, søvnparalyse, søvngjengeri, skrekkanfall og søvnrelatert spiseforstyrrelse.

Fysisk aktivitet[rediger | rediger kilde]

Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på søvnkvaliteten. Den kan også ha en positiv virkning på søvnproblemer, men det er ingen garanti for at fysisk aktivitet løser dette. Det er viktig å være tålmodig  og ikke forvente resultater med en gang. Fysisk aktivitet tidlig på dagen er det beste, om man er i stor fysisk aktivitet om kvelden vil det ha en negativ effekt.[7][8]

Søvn og vekt[rediger | rediger kilde]

Søvn er også med å regulere vekta. Når du sover reduserer kroppen blant annet mengden av stresshormonet kortisol, slik at kroppen kan produsere andre hormoner, som ghrelin og leptin. Disse er på hver sin måte med på å styre sult- og metthetsfølelse din. En god natts søvn regulerer nivåene av leptin og ghrelin.[9]

Ghrelin er et hormon som ofte kalles sulthormonet. Når du sover, reduseres nivåene av dette hormonet og du ønsker mindre mat. Hvis du sover for lite lagrer kroppen mer ghrelin som gir signaler til hjernen om at du bør spise mer. Leptin kalles gjerne for appetitthormonet, og er hormonet som gjør at du føler deg mett. Når du sover stimuleres kroppen til å produsere mer leptin. Dette hormonet styres også av fett. Jo mer fettmasse, jo mer leptin. En studie med 1000 deltakere fant at de som hadde underskudd på søvn hadde 14,9% høyere ghrelin-nivåer og 15,5% lavere leptin-nivåer enn de som fikk tilstrekkelig søvn. [10]

De med søvnunderskudd hadde også høyere BMI.[11][12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]