Homeostase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Homeostase eller homøostase (av gr. homoios, lignende eller lik med, og stasis, stopp, stående eller stillestående) betegner den fysiologiske indre likevekten, altså den tendens en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger er varierende.[1]

I alle flercellete organismer utveksler cellene signaler som koordinerer de mange prosessene i hver enkelt celle, til det beste for hele organismen. Dette samarbeidet mellom cellene sikrer at miljøet rundt cellen, det vil si kroppens indre miljø, er hovedsakelig konstant. En rekke organer som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen.[1]

Ubalanse[rediger | rediger kilde]

Homeostasehodepine, som tilhører gruppen av sekundære hodepiner, kan følge av ubalanse i homeostasen. Dette gjelder for eksempel hodepine knyttet til hypoksi og/eller hyperkapni, såkalt dialysehodepine, hodepine knyttet til arteriell hypertensjon, hypothyroidisme eller faste, såkalt kardial hodepine, og hodepiner knyttet til andre forstyrrelser i homeostasen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Holck, Per & Hauge, Anton. (2018, 6. juni). Homeostase. I Store medisinske leksikon. Hentet 7. september 2018 fra https://sml.snl.no/homeostase.
  2. ^ Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.


biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.