Sydlig sjøelefant
| Sydlig sjøelefant | |
|---|---|
.jpg) Sydlig sjøelefant, okse | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Mirounga leonina (Linnaeus, 1758) |
| Norsk(e) navn: | sydlig sjøelefant |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyreriket |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Pattedyr |
| Orden: | Rovpattedyr |
| Familie: | Selfamilien |
| Slekt: | Mirounga |
| IUCNs rødliste: | |
ver 3.1  LC — Livskraftig | |
| Habitat: | marint |
| Utbredelse: | se kartet |
 Den sørlige halvkule | |
Sydlig sjøelefant (Mirounga leonina) er en av to arter i slekten sjøelefanter, som hører til i selfamilien (Phocidae). Arten karakteriseres av det snabellignende nesepartiet og de enorme proporsjonene. Det er verdens største seldyr og en toppkonsument i sitt økosystem.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Sydlig sjøelefant er et enormt stort rovpattedyr i gruppen med bjørnelignende rovpattedyr. Arten har ekstrem kjønnsdimorfisme, i det hannene kan bli 5–6 ganger større enn hunnene. Oksens kropp karakteriseres av det enorme brystpartiet og det snabellignende nesepartiet.
Oksene blir typisk 4,2–5,8 meter lange og veier omkring 2 200–4 000 kg. Kuene blir betydelig mindre og måler typisk 2,6–3 m i lengde og veier omkring 400–900 kg. Rekorden er okse som ble skutt i Possession Bay, på Sør-Georgia, den 28. februar i 1913. Den veide minst 4 000 kg og var hele 6,85 m lang.[1]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Sydlig sjøelefant lever i subantarktiske farvann og ses periodisk utenfor Tasmania, New Zealand og Sør-Afrika. Den største kolonien holder til på øya Sør-Georgia, der om lag halvparten av verdensbestanden holder til. Andre viktige kolonier er Macquarieøya (over 80 000 individer), Valdéshalvøya, Heardøya og Kerguelen.
Atferd[rediger | rediger kilde]
Dietten til sydlig sjøelefant består av cirka 75 prosent blekksprut og 25 prosent fisk.
Fylogeni[rediger | rediger kilde]
| Phocidae |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Carwardine, Mark (2008). Animal Records. New York: Sterling. p. 61. ISBN 978-1-4027-5623-8.
- ^ Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sydlig sjøelefant – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Sydlig sjøelefant i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Sydlig sjøelefant hos Fossilworks
- (en) Sydlig sjøelefant hos ITIS
- (en) Sydlig sjøelefant hos NCBI
- (en) Kategori:Mirounga leonina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mirounga leonina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mirounga leonina – detaljert informasjon på Wikispecies
