Svisjtov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Svishtov»)
Svisjtov
Свищов (Bulgarsk)
Trefoldighetskirken

Flagg

Våpen

LandBulgarias flagg Bulgaria
OblastVeliko Tarnovo
TidssoneØsteuropeisk tid
Postnummer5250
Retningsnummer631
Areal110 km²
Befolkning22 584[1] (2024)
Bef.tetthet205,31 innb./km²
Høyde o.h.88 meter
Nettsidewww.svishtov.bg/
Kart
Svisjtov
43°36′41″N 25°21′25″Ø

Svisjtov (bulgarsk: Свищов, kalt Ziştovi under osmansk styre) er en by ved Donaus høyre bredd i Veliko Tarnovo oblast, nord i Bulgaria. Byen er den tredje største i oblasten, nest etter Veliko Tarnovo og Gorna Oryahovitsa. Byen er også administrasjonssenter i Svisjtov kommune.

Navn[rediger | rediger kilde]

Dagens navn Svisjtov er avledet av det tidligere navnet Sistova, slik det ble skrevet for eksempel ved undertegningen av fredstraktaten mellom tyrkerne og østerrikerne i 1791. Sistova ble brukt alternativt med det tyrkiske Zigit. Under det osmanske styret ble byen også kalt Ziştovi og på rumensk Şiştova. En teori er at navnet stammer fra det bulgarske ordet Sveshnii som betyr levende lys. Dette som følge av at det tidligere var en fyrlykt på stedet.

Byens kallenavn "byen med de 100 førstegangshendelsene" (engelsk: City of The 100 First Things), er uttrykk for at Svishtov var tidlig ute på mange felter. Byen fikk i 1812 den første donasjonen til skoleformål, og senere fikk den landets første handelsgymnasium. Svishtov var den første byen som russerne befridde fra tyrkerne og hvor landets første sivile bulgarske administrasjon ble etablert. Det var her landets første samfunnshus med bibliotek (tsjitalisjte) ble bygget og hvor det første koret ble stiftet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Svisjtov ligger 2 295 kilometer fra Donaus kilde i Schwarzwald og 555 kilometer fra utløpet i Svartehavet. Svishtov havn er den sørligst beliggende langs Donau og for Bulgarias vedkommende den som ligger dypest inne i landets territorium. Herfra går den korteste veien gjennom Balkanfjellene og Maritsadalen til Egeerhavet. Svishtov ligger 237 kilometer fra hovedstaden Sofia, 80 kilometer fra Pleven og 90 kilometer fra Ruse.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske utgravninger har vist at det har bodd mennesker her fra førhistorisk tid, gjennom neolittisk tid, kobberalderen og bronsealderen. Det er også gjort funn fra tidlig jernalder da thrakiske stammer slo seg ned her.

Svisjtov regnes som stedet for den romerske kolonien Nove (Novgrad, Novo selishte) nevnt av Klaudios Ptolemaios. Byen ble bygget på tuftene av den thrakiske byen som lå her og eksisterte nesten seks århundrer (inntil begynnelsen av det syvende århundret etter Kristus).

Da Claudius var keiser lå den VIII Augustuslegionen på stedet, mens Legio I Italica lå her til år 69 etter Kristus.

Byen var under romerne utgangspunkt for deres operasjoner mot barbarene lengre nord, sist under den bysantinske keiseren Maurikios’ felttog på Balkan.

I en kort periode var byen hovedstad for østgoterne under Teoderik den store. Teoderik okkuperte Singdunum (Beograd) i 471 og etter å ha plyndret Makedonia og Hellas, i 483 slo han seg ned i Nova. Der bodde han i ti år inntil han dro videre til Italia.

Byen ble ødelagt like etter 613, noe som vises ved funn av mynter preget opp til dette årstallet. Stedet het da sannsynligvis Staklen.

Det fantes også en annen separat romersk by innenfor dagens Svishtov (på dagens Kaletoplassen) og som hadde en underordnet funksjon til Legio I Italica i Nove. Denne landsbyen eksisterte under det første bulgarske riket, under bysantinsk styre, det andre bulgarske riket og Det osmanske riket.

Middelalderfestningen Svishtov – Kaletofestningen – ble bygget på ruinene av et gammelt romersk tårn. Så langt er det gravd frem festningsmurer opptil 7 meter høye. Et amfiteater og et solur ble bygget i Kaletoparken i Svishtov i 2005, forøvrig en av de mange parkene i byen.

Ved en fredstraktat undertegnet i Svishtov 4. august 1791 ble den østerriksk-tyrkiske krigen 1787-1791 avsluttet (Freden i Svisjtov). Russerne angrep og brente byen i 1810, men fra 1820 begynte en ny utvikling. Med starten på dampskipsfarten på nedre Donau i 1835 skjøt denne utviklingen ytterligere fart.

Byen ble som den første bulgarske byen frigjort fra tyrkerne av russerne i 1877. Under den første verdenskrigen var den utgangspunkt for den tyske og bulgarske invasjonen av Romania i 1916.

Et betydelig jordskjelv i Vrancea 4. mars 1977 påførte byen store skader. Bl.a. falt tre boligblokker sammen og mer enn hundre mennesker mistet livet.

Religion[rediger | rediger kilde]

Det største kirkesamfunnet i Svisjtov er den ortodokse kirken. En mindre del av befolkningen er romersk-katolske.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Havnen utgjør en viktig del av næringslivet. Videre finnes elektronisk og kjemisk industri. I tillegg til dette kommer landbruket.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

D. A. Tsenov Academy of Economics uteksaminerer økonomer på Ph.D./masternivå.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Trefoldighetskirken i sentrum er oppført 1867 av arkitekten Kolyo Ficheto under den bulgarske renessansen. Preobrazheniyekirken (Jesu gjenoppstandelseskirken) også fra det nittende århundret er kjent for sin ikonostasis. Huset til forfatteren og satirikeren Aleko Konstantinov bygget i vesteuropeisk stil i 1861, er gjort til museum. Byen har et etnografisk museum med bl.a. tradisjonelle klær og smykker, bl.a. den såkalte pafti en tradisjonell bulgarsk beltespenne. I tillegg finnes en arkeologisk utstilling bl.a. med erotisk kunst.[2]

Den romerske militærleiren Nova finnes ca. fire kilometer øst for sentrum. Like ved er det bygget et frigjøringsmuseum til minne om de russiske troppenes innmarsj i 1877.

Oppkalling[rediger | rediger kilde]

Svishtov Cove på Livingston Island I Sør-Shetlandsøyene, Antarktis er oppkalt etter Svisjtov.

Berømte innbyggere[rediger | rediger kilde]

  • Philip Stanislavov – forfatter av den første boken trykket på bulgarsk språk
  • Aleko Konstantinov – forfatter
  • Tsvetan Radoslavov – komponist, bl.a. av den bulgarske nasjonalsangen Mila Rodino (tysk: Liebe Heimat, Mitt kjære Fedreland)
  • Ivan Popov – generalmajor

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]