Svenskehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svenskehus i Ulsrud hageby i Oslo.

Svenskehus var ferdighus importert fra Sverige til Norge i tiden under og like etter andre verdenskrig.

Svenskehusene kom først til Norge under krigen, som gaver fra Sverige til norske byer og småsteder som var spesielt rammet av krigens ødeleggelser. For eksempel ble det satt opp 60 svenskehus i Kristiansund allerede i 1940,[1] og til Åndalsnes donerte Den svenske Rikskomite og svenske Røde Kors ca. 30 hus til i 1941. Verdien av disse var på ca. 5000 kroner stykket.[2] Også i Narvik og Bodø, begge bomberammede byer i Nord-Norge, ble det satt opp svenskehus allerede under krigen.[3]

Bolig- og materialmangelen etter krigen gjorde at man satset på bygging av svenskehus flere steder i Oslo og Aker. For eksempel til Kalbakken/Flaen-området i Groruddalen importerte man tomannsboliger på tre rom og ca. 75 kvadratmeter. Disse var prefabrikerte, og fire mann kunne montere et slikt hus på to til tre uker.[4] Svenskehus ble også brukt i Troms og Finnmark til gjenoppbyggingen etter tvangsevakueringen og nedbrenningen i 1944-1945.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Byen vår: Kristiansund i bilder. Kristiansund: K.O.M.s forlag. 1990. s. 55. ISBN 8290823061. 
  2. ^ Lundin, Sølvi Heggem, Veblungsnes/Grytten historielag (25. april 2016). «Svenskehusene 75 år». Åndalsnes Avis. Besøkt 28. juli 2017. 
  3. ^ Gjenreising eller nyreising?. Tromsø: Universitetet i Tromsø. 1986. s. 52. 
  4. ^ «Svenskehus». Oppdag Groruddalen. Besøkt 28. juli 2017. 
  5. ^ Hage, Ingebjørg (1996). Som fugl føniks av asken?: gjenreisingshus i Nord-Troms og Finnmark. Tromsø: Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap. s. 16.