Svensk arkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stockholms stadsbibliotek, oppført 1920-28, er allment ansett som en av de fremste representantene for svensk moderne arkitektur. Bygningen ble tegnet av Gunnar Asplund. Stilen er en overgang mellom nyklassisistisk arkitektur og funksjonalisme.

Svensk arkitektur beskriver arkitekturen i Sverige som kulturelt fenomen. Innflytelsene på den svenske arkitekturen har på ulike måter blitt hentet utenfra. På 1600- og 1700-tallet kom påvirkningene fra tilreisende utenlandske arkitekter. Senere har svenske arkitekter hentet inspirasjon fra Europa og på 1900-tallet også fra USA. Utenlandske trender har historisk sett derfor alltid kommet senere til Sverige og tilpasset seg svensk smak og tradisjon. Slik ble nyklassisisme i Sverige til gustaviansk stil, empire har blitt forsvensket til Karl Johansstil, 1920-tallsklassisisme med art déco ble i Sverige til den egne stilretningen nordisk nyklassisisme som iblant omtales som Swedish grace eller Swedish modern, og modernismen, eller funksjonalisme til funkis.

Forhistorien[rediger | rediger kilde]

Bygninger og monumenter har blitt bygd i Sverige siden steinalderen, men det finnes svært få byggverk fra denne tiden, ettersom de vanlige husene og hyttene ble bygget i tre og disse har ikke overlevd til vår tid. Et gjenfunnet byggverk fra bronsealderen med særpreget formgivning er kongegraven i Kivik. Dess lengre fremover man beveger seg i historien, dess mer er det mulig å uttale seg om arkitekturen. Fra den sene jernalderen, vendeltiden og vikingtiden, vet man mer om hvordan husene så ut. På denne tiden preges mange bygninger av nordisk dyreornamentikk.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Husaby kyrka.

Man anslår at den svenske middelalderen varte fra ca. 1000 e.Kr. til 1520-tallet, det vil si fra Erik Seiersæls regeringstid til Gustav Vasas maktovertakelse. I begynnelsen ble bygninger i byer og på landet bygd i tre. På 1000-tallet startet man å bygge kirker og klostre i romansk stil av grovt bearbeida steiner. Eksempler på slike byggverk finnes eller fantes i Lund, Husaby, Sigtuna og Alvastra. På landet ble kirkene også benyttet som forsvarsanlegg.

I og med at gotikken økte utbredelsen av bruken av murstein i Sverige, for eksempel ved byggingen av domkirkene i Uppsala, Västerås og Strängnäs, mens domkirkene i Skara og Linköping ble bygd i kalkstein.

Av de omkring 4 000 kirkebyggene som fins i Sverige i dag ble rundt 1 500 bygd i middelalderen. Det fins nesten ingen verdslige bygninger igjen fra denne tiden. Det er kun noen få hus i Stockholm, Lund og Visby, samt et antall ruiner, som er bevart av de bygningene som ble bygget før Gustav Vasas tid. Et unntak er ringmuren i Visby som er en av de best bevarte ringmurene i Europa. Til og med veinettet i noen byer ble utformet i middelalderen.

Renessansen[rediger | rediger kilde]

Kalmar slott.

Fra og med Gustav Vasas maktovertakelse og den lutherske reformasjonens start endret forholdene seg drastisk. Man sluttet nesten helt med å bygge kirker og bygninger for adelen. På dette tidspunktet startet man oppføringen av de storslagne Vasaslottene. De ble bygd ved strategiske posisjoner for å kontrollere landet og fungere som overnattingssteder for det kongelige hoff når de var på reise. Gripsholms slott, Kalmar slott og Vadstena slott er imponerende med sine massive slottsvegger og sin blanding av middelalderske elementer med renessansearkitektur.

Barokken (ca. 1600 - 1715)[rediger | rediger kilde]

Mariedals slott ligger i Västergötland og er tegnet av arkitekten Jean de la Vallée.
Stockholms slott.

Etter at Sverige var blitt en stormakt på 1600-tallet, startet adelen nye byggeprosjekter. På samme tid ble begrepet arkitekt innført i Sverige og yrket ble utviklet. Arkitektstandens anseelse økte takket være byggverkene til Simon de la Vallée, sønnen Jean de la Vallée og Nicodemus Tessin den eldre. Flere bypalasser og landsteder ble bygget etter vestlig og muligens fremst fransk modell. Dertil ble byggingen av kirker gjenopptatt. Katarinakirken i Stockholm kom til å være modell for flere bygninger og kirker i Sverige.

Nicodemus Tessin den yngres verk førte den arkitektoniske bevegelsen fremover til høybarokken i Sverige. Blant bygningene fra denne perioden kan nevnes Stockholms slott og Kalmar domkirke.

Mange byer ble grunnlagt på 1600-tallet. Gatenettene i disse byene fulgte rutemønsteret som ble innført på kontinentet i 1620-årene med sentrale torgplasser. Unntaket var det danske Skåne og byen Göteborg som ble planlagt etter en hollandsk modell i 1619 som inkluderte kanaler. Man kan enda se planstrukturen selv om de opprinnelige trehusene nå har forsvunnet.

Erobringen av de danske landområdene mellom 1645 og 1658 betydde for Sveriges del en omfattende nybyggingsvirksonhet i de nyannekterte områdene. Spesielt gjelder dette Blekinge der man på kongelig befaling oppførte Karlskrona og Karlshamn. Byene ble oppført delvis fordi marinen kom til å få sin viktigste base i Karlskrona da byen hadde en beskyttet plassering og gunstig havn og delvis fordi de eldre danske middelalderbyene slik som Kristianopel, Ronneby og Elleholm skulle utkonkurreres av de nye svenske byene. Byplanleggingen kom her til å følge et klassisk rutenettsideal uten å ta hensyn til det som oftest kuperte terrenget, med et par paradegater og store torg hvor de viktigste offentlige bygningene ble plassert. Karlskrona kom meget raskt til å vokse til å bli en av de største byene i Sverige frem til stormaktstiden tok slutt, og marinebyen Karlskrona har siden 1998 vært på UNESCOs liste over verdens kulturarv som et unikt eksempel på en vel bevart befestet marinebase og handelsplass fra denne tidsperioden.