Kongegraven i Kivik

Kongegraven ved det vesle tettstedet Kivik i Skåne er en over 3000 år gammel gravrøys fra bronsealderen. «Kungagraven» måler 75 meter i diameter og er det største gravminnet i sitt slag i Sverige.

Inngangen til gravkammeret. Gangveien og portalen ble anlagt tidlig i 1930-årene for lett tilgang for turister.

Kongegraven i Kivik eller Kiviksgraven, på svensk kalt Kungagraven, Kiviksgraven eller Bredarör, ved Kivik i sørøstlige Skåne i Sverige, er en 3 300 år gammel grav fra eldre europeisk bronsealder (cirka 1700–1100 fvt.) Graven er jevngammel med Tutankhamons grav i Egypt. Gravrøysen har blitt delvis ødelagt, plyndret og restaurert til ikke opprinnelig utseende. Den rommer et gravkammer med to kister av dekorerte steinheller, der det er funnet restene etter åtte tenåringer. Haugen måler 75 meter i diameter og 3,5 meter i høyden, men antas å ha vært tre ganger så høy, og er blant de største fra denne tiden i Norden. «Kungagraven» ligger i dag rundt 320 meter fra havet.

Beskrivelse

I restaurert tilstand måler graven ca. 75 meter i diameter og er 3,5 meter høy. Den er antagelig den største graven i Skandinavia fra eldre bronsealder (1700-1100 f.Kr.) og inneholdt en kiste som var 3,25 meter lang og en drøy meter bred.

Man har beregnet at det har gått med rundt 200 000 steiner for å bygge graven, noe som viser at det må ha vært en sterk hersker i oldtidens Skåne allerede for 3.300 år siden. «Bredarör», som graven kalles på folkemunne (egentlig Bredarös, «den brede røysen»), er mest kjent for sine helleristninger som finnes på 8 av 10 steiner i gravens kiste. Det er ikke kjent hvem som en gang ble begravd her.

Helleristningene har innrissede figurer som forestiller blant annet mennesker, vogn med hester, skip og dyr. Figurenes innramning er spesiell og skiller graven fra andre gravbilder fra denne perioden. Det gåtefulle og imponerende gravmonumentet har vært gjenstand for debatt blant historikerne. Noen har spekulert i om den som ble begravd, hersket over et samlet rike i Danmark allerede i yngre bronsealder. Nyere tids forskning om bronsealderens helleristninger kobler symbolene til handelsreisende fra datidens høykulturer ved Middelhavet. Ut fra denne teorien har den begravde hatt en funksjon i denne handelen.

En av steinhellene som viser helleristning av blant annet en vogn.

Gravens etterhistorie

En del av hellene med ristninger.

Beklageligvis ble stedet brukt som et steinbrudd helt fram til år 1748 da to bønder oppdaget den over tre meter lange kisten i en nord-sør orientering, konstruert av ti steinheller. De gravde den ut i håp om å finne en skatt i graven. Ryktene gikk deretter om en stor skatt, og de to ble arrestert. De nektet for å ha funnet noe som helst, og da ingenting kunne bevises, ble de løslatt.

Flere år gikk inntil man oppdaget at steinhellene var dekorert med piktogrammer eller helleristninger, og en rekke spekulasjoner om disse begynte. Likevel fortsatte de lokale beboerne å bruke stedet som et steinbrudd, og mange av steinene forsvant.

I 1931–33 pågikk utgravninger og undersøkelser. Restene av en steinalderbosetning kom for dagen under varden, inkludert en mengde flint. Fra bronsealderen ble det bare funnet tenner, fragmenter av bronse og noen knokler.

Graven inneholdt to kister. På den venstre siden av kistens sørlige ende var det reist steinheller for en 1,2 meter lang og 0,65 meter bred kiste, kalt «prinsens grav» på grunn av sin mindre størrelse. Ettersom prinsens grav har vært gjenstand for gjentatt plyndring opp gjennom tidene, har man ikke funnet noen gjenstander her. Man antar at de to gravene ble bygget på samme tid.

Etter utgravningene ble graven restaurert, men ingen vet nøyaktig hvordan den opprinnelig så ut. En sammenligning med andre samtidige graver tyder på at graven har vært 3 ganger så høy som dagens 3,5 meter. Restaureringen ble basert på tegninger fra 1700-tallet og rene antagelser. Et kammer ble konstruert i betong, og en tunnel ble laget for å gi adgang til kisten.

I dag er graven restaurert, og det er mulig å komme inn i graven og se på helleristningene.

Litteratur

• Goldhahn, J.: (2005): Bredarör i Kivik: nya analyser och dateringar av människoben, Stockholm.

Eksterne lenker

• (en) Kiviksgraven – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kungagraven i Kivik, Riksantikvarieämbetet
• Bilder fra graven