Sven Elvestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kriminalforfatteren Sven Elvestad (1884-1934)

Sven Elvestad (født i Halden 7. september 1884, døde i Skien 18. desember 1934) var journalist og forfatter. I alt 98 romaner er signert Sven Elvestad, alias Kristian F. Biller og Stein Riverton. Den norske kriminallitterære foreningen, Rivertonklubben, har fått sitt navn etter hans mest kjente alias.


Barndom[rediger | rediger kilde]

Sven Elvestad, døpt Kristoffer Elvestad Svendsen, ble født 7. september 1884 på Banken i Halden. Han var sønn av styrmann Karl Edvin Svendsen og Adolfine Helene (født Elvestad), som fikk to sønner og to døtre. Da faren omkom på sjøen i mars 1900, måtte Sven ut for å tjene til brød som visergutt. Første, faste jobb fikk han hos smøragent Carl Nilsen i Adelgata.

Journalisten Elvestad[rediger | rediger kilde]

Men det var som journalist i hovedstadsavisen Ørebladet at Sven Elvestad lanserte mesterdetektiven Asbjørn Krag. Føljetonger fulgte mot slutten av hvert kvartal, da avisen trengte noe ekstra – noe som kunne få leserne til å fornye abonnementet. Føljetongene ble publisert anonymt. Først da to av dem ble utgitt i bokform 1907 tok han i bruk pseudonymet Stein Riverton. I 1908 startet hefteserien «Lys og Skygge» med «Et mennesketyveri», hvor mesterdetektiven Knut Gribb og hans erkefiende Thomas Ryer ble introdusert. Sven Elvestad skrev de første 28 fortellingene under navnet Kristian F. Biller, før han gikk lei. Elvestad gav fra seg retten til Knut Gribb, men utgav senere Lys og Skygge-fortellingene under navnet Stein Riverton, med Knut Gribb skiftet ut med Asbjørn Krag.

Fra 1910 til sin død var han tilknyttet Tidens Tegn som journalist, i noen år også som redaksjonssekretær. Elvestad oppholdt seg i 1923/24 i Bayern, blant annet sammen med nordmennene Bjørn Bjørnson, Victor Mogens og Alfred Hagn, i 1923 under dette oppholdet var han den første som intervjuet Adolf Hitler for en utenlandsk publikasjon.[1] Sven Elvestad ruvet i det europeiske terrenget på flere vis. Han var 197 cm høy, veide over hundre kilo, brukte minus 22 i briller – og hadde en stor, rød portvinsnese. Sven Elvestad oppholdt seg lange perioder i Danmark og Italia, spesielt i småbyen Positano på Sorento-halvøya. I Positano fikk han bl.a. besøk av journalisten og forfatteren Trygve Hjorth-Johansen. Det var under de mange opphold i Italia, Elvestad fikk øynene opp for Mussolini og fascistbevegelsen på 1920-tallet. «Dette er en mann for den nye tid» mente han. Nazismen hadde han også sympatier for. Til Elvestads forsvar døde han som sagt i 1934 – før denne ideologien ble mer og mer uspiselig for de fleste her i Norge.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Sven Elvestad er også historien om et stort, produktivt skrivetalent – som levde ensomt, selskapelig fra restaurant til annen, uten rotfeste til noe eget hjem - helt til han endte opp som utbrent journalist. Det var alminnelig kjent at han hadde et massivt rusproblem knyttet til et enormt alkoholmisbruk. Hans uklare seksuelle identitet var også en del av dette bildet.

Død[rediger | rediger kilde]

Sven Elvestad ble funnet død i Høyers hotell i Skien 18. desember 1934, dagen før han skulle legge ut på sin ferd med båt til «Det hellige land», Palestina. Bakgrunnen for disse reiseplanene var at han hadde fått beskjed av sin lege at han hadde kort tid igjen å leve på grunn av de omfattende skadene hans langvarige alkoholmisbruk hadde påført hans indre organer. Tanken hans var å gjøre en pilegrimsreise til Jesu grav. Sven Elvestad døde på et toalett på hotellet. Dødsårsaken var trolig slag eller et massivt hjerteinfarkt.

Bøker, teater og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Elvestads bøker finnes oversatt til engelsk, tysk, dansk, nederlandsk, spansk, serbokroatisk, svensk, slovakisk, tsjekkisk, finsk og ungarsk. I Norge kom bøkene hans ut i et opplag på over en million eksemplarer. I Sverige ble Jernvognen alene utgitt i hele 200 000 eksemplarer. I Tyskland ble 85 av hans verker utgitt. NRK Radioteatret har sendt hørespillversjoner av fem av Elvestads romaner: Jernvognen, Morderen uten ansikt, De fortaptes hus, Storhertuginnen av Speilsalen og Den røde enke.

I sin fødeby Halden ble Elvestad beæret med en byste og egen plass sentralt i byens kulturkvartal. Bysten av Elvestad, som Nils Aas har laget, ble avduket av bokhandler Bjørn Andersen 31. oktober 1999. I Bernt Rougthvedts biografi fra 2007 skildres Elvestad som homofil. Opplysningene om at Elvestad omgav seg med unge (men kjønnsmodne) menn under sine opphold i Positano, fikk enkelte av anmelderne til å benytte ordet pedofili, noe det ikke finnes grunnlag for i Rougthvedts biografi. I Klassekampen ble det sågar tatt til orde for at bysten måtte fjernes.[2] «Jernvognen» ble i 2007 omarbeidet til filmmanus av Odd Christian Hagen/oddproductions.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Omslaget til Jernvognen , utgitt på Aschehoug i 1909. Tegnet av Henrik Lund.
Omslaget til den første Gribb-fortellingen fra 1908. Tegner: Sverrer Knudsen
  1. Skjebergmysteriet eller Severin Mellebyes sidste Blink (1904)
  2. Skyggene (utgitt 1916, skrevet langt tidligere)
  3. Manden med Panamahatten/De tre millioner (utgitt 1918, skrevet langt tidligere)
  4. Mordet i D...gade 63. Træk av Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags liv
  5. Værelse No. 21. Af Kristiania-Opdageren Asbjørn Krags Oplevelser (1904)
  6. Brevet. Blade fra Udpresningens Historie (1904)
  7. Herr von Willers Hemmelighed. Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags sidste bedrift (1904)
  8. De hemmelige Dokumenter. En Oplevelse sammen med min Ven Privatdetektiven (1905)
  9. Greven af Oslo. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1905)
  10. De 3 millioner. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1906)
  11. Den lille blaa. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1906)
  12. Ingeniør Barra. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1906)
  13. Herren i den gule Automobil. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1907)
  14. Gjennem de tre Værelser. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1907)
  15. Knytnæven (1908)
  16. Asbjørn Krag på Lystreise. Den sorte stjerne (1908)
  17. Den tredje (1908)
  18. Et mennesketyveri (1908)
  19. Den Dødes Værelse (1908)
  20. Det stjaalne Hus (1908)
  21. Et spil om Liv og Død (1908)
  22. De fire Ildebrande (1908)
  23. Dødningeuhret (1908)
  24. Prinsens Hemmelighed (1908)
  25. I sidste Øieblikk (1908)
  26. Manden med Jernmasken (1908)
  27. Den stjaalne Ballon (1908)
  28. Spøgelsesclownen (1908)
  29. De røde Draaber (1908)
  30. Da Asbjørn Krag blev narret (1908)
  31. Rovedderkoppen (1908)
  32. Den tabte Søn (1908)
  33. Eventyrskibet, eller da Thomas Ryer fortalte (1909)
  34. Manden med tusenkronersedlerne (1909)
  35. Den forheksede Præstegaard (1909)
  36. Den døde Passager (1909)
  37. Spøgelset på Hovedøen (1909)
  38. Fem Gange død (1909)
  39. Turisternes Skræk (1909)
  40. Telefonmysteriet i Kongens Gade (1909)
  41. Damen med de tusen Navne (1909)
  42. Et Drama på Iltoget (1909)
  43. Bygdø-Mysteriet (1909)
  44. Den brændte Dødsdom (1909)
  45. Røverhoppet i Holmenkollbakken
  46. Den lydløse Tyv (1909)
  47. Den fjerde farve (1909)
  48. Ørneskriget (1909)
  49. Jernvognen (1909)
  50. Hevneren (1909)
  51. Beate Winters merkelige historie (1910)
  52. Agsten (1910)
  53. Mysteriet paa Bergensbanen (1910)
  54. Skjulte spor (1911)
  55. Den gaadefulle fiende (1911)
  56. Af Chrysantemum-Klubbens papirer (1911)
  57. Kamæleonen (1912)
  58. Damen i rullestolen (1912)
  59. De fortaptes hus (Sven Elvestad 1912)
  60. Negeren med de hvite hænder (1913)
  61. Mirakelet (filmmanuskript) (1913)
  62. De tre, som kom (1913)
  63. Morderen fra mørket (1914)
  64. Mannen som vilde plyndre Kristiania (1914)
  65. Gentlemanstyven (filmmanuskript) (1914)
  66. Bladkongen (filmmanuskript) (1914)
  67. Tindebestigerklubben (1915), sv. tittel. Norsk utg. 1940: De excentriske herrers klubb
  68. Dödens vinst (svensk) (1915)
  69. For en kvindes ære (1918)
  70. Hvor? (1926)
  71. Det gaadefulde kompani (1916)
  72. Den gule tyv (1916)
  73. Kungens nål/Vår tids mördare (svensk – 1916)
  74. Gardinsnoren (1917)
  75. Skyggen med rubinene (1939)
  76. Skriften på veggen (1916)
  77. Storfürstens affärer (svensk – 1916)
  78. Tidligere straffet (filmmanuskript – 1916)
  79. Utfor fossen (filmmanuskript – 1916)
  80. Hotel Zansibar (filmmanuskript – 1916)
  81. Midnattstimen (filmmanuskript – 1916)
  82. Mordet og huset (1917)
  83. Montrose (1917)
  84. En stemme ved dødens terskel (1939)
  85. Stålskrinet (svensk – 1917)
  86. Prins C (svensk – 1917)
  87. Tider skal komme (1918)
  88. Genom reglade dörrar (svensk – 1918)
  89. Decembermysteriet (svensk – 1918)
  90. Ivan den grusomme (1919)
  91. Fjerdemand (1920)
  92. Døden tar ind paa hotellet (1921)
  93. Fænomenet Robert Robertson (1923)
  94. Manden med tusen jern i ilden (1925)
  95. Rosa Montanus diamanter (1925)
  96. Er det dig Valentiner (1925)
  97. Lincoln Forssners sidste dager (1925)
  98. En hemmelighet imellem to (1925)
  99. Hvorledes dr. Wrangel kom (1926)
  100. Alibiet og mordet (1927)
  101. Færgestedet (1928) Boken henter sin handling fra fergestedet på Svinesund.
  102. Hyenen og den eksentriske englender
  103. Djevelen kjeder sig (1929)
  104. Det manglende tall (1929)
  105. Storhertuginnen av Speilsalen (1931)
  106. Skoens hemmelighet (1933)
  107. Fru Alexandra den store (1935)
  108. De mystiska stölderna (svensk – 1936)
  109. Bølgelengde – 333 (ikke utgitt)
  110. Det nye Norge – Krigen 1905 (Odd Munk – 1906)
  111. Aar og dag (Sven Elvestad – 1915)
  112. Fædrelandets have (Sven Elvestad 1915)
  113. Professor Umbrosus (Sven Elvestad 1922)
  114. Himmel og hav (1927)
  115. 13 mennesker (1932)
  116. Fra jernvognens århundre (1978)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Livet til Sven Elvestad er omtalt i flere bøker, deriblant Odd M. Syversens bok fra 1986: ...så gikk det sånn passelig skjevt. En beretning om Sven Elvestad
  • Boklisten over er hentet fra Roger Prangs artikkel i Halden Arbeiderblad 4. juni 1994 om Odd M. Syversens bibliografi.
  • Bård Halvorsens artikkel om Sven Elvestad i Halden Arbeiderblad 18. september 1993 foran Brageteaterets premiere samme år på «Sirkus i Fredrikshald», Gudmund Grovens dramatisering av Elvestads bok Spøgelsesclownen fra 1908.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Syversen, Odd M. (1986). ...så gikk det sånn passelig skjevt. En beretning om Sven Elvestad, Metope Forlag, Oslo.
  • Rougthvedt, Bernt (2007). Riverton, Sven Elvestad og hans samtid, J.W. Cappelens Forlag, Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pedofili og fascisme i ny biografi, Gjermund Jappée, Aftenposten, 13. sept. 2007
  2. ^ – Bysten må ned!, Alfred Fidjestøl og Marte Stubberød Eielsen, Klassekampen, 14. sept. 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Stein Riverton – originaltekster av og om forfatteren