Asclepiadoideae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Svalerotfamilien)
Hopp til: navigasjon, søk
Asclepiadoideae
Asclepias curassavica
Asclepias curassavica
Vitenskapelig(e)
navn
:
Asclepiadoideae
Burnett
Norsk(e) navn: «svalerotfamilien»
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: søteordenen
Familie: gravmyrtfamilien
Antall arter: 2365
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: nesten alle tropiske til varmt tempererte områder
Delgrupper:

214 slekter

Asclepiadoideae er en underfamilie i gravmyrtfamilien. Gruppen omfatter de fleste artene i den tidligere svalerotfamilien (Asclepiadaceae). Noen arter som ble regnet til den gamle svalerotfamilien, er nå plassert i andre underfamilier i gravmyrtfamilien, Periplocoideae og Secamonoideae.

Artene i Asclepiadoideae er urter, lianer og busker. Noen er stengelsukkulenter. De har hvit, eller mer sjeldent blank, melkesaft. Bladene er enkle, helrandete, mangler som regel tydelig bladstilk og sitter nesten alltid motsatt. Blomstene er tvekjønnede, femtallige, samkronede og radiærsymmetriske. De fleste artene har bikrone. Pollenknappene og arrene er vokst sammen til et gynostegium. Pollenet er samlet i to pollinier på hver pollenbærer og overføres samlet av pollinatoren til neste blomst. Frukten er en belgkapsel med mange hårete frø.[1]

Asclepiadoideae er utbredt i nesten alle tropiske til varmt tempererte områder. De er spesielt tallrike i Afrika og sørlige Sør-Amerika.[1] I Norge vokste tidligere svalerot (Vincetoxicum hirundinaria) vilt, men den er utdødd. En annen art, russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) finnes på flere av øyene i indre Oslofjord og i tilgrensende områder.[2] Forekomsten er trolig resultat av dyrkning i hager.[3]

Mange av artene er giftige. De inneholder glykosider og alkaloider som benyttes til medisinske formål.[1] Typeslekta Asclepias er oppkalt etter legeguden Asklepios. Flere arter i slektene Ceropegia, Hoya, Stapelia og Stephanotis dyrkes som potteplanter.[4]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Asclepiadaceae». Flora of China. Besøkt 31. oktober 2017. 
  2. ^ Lid, J. og D.T. Lid 2005. Norsk flora, R. Elven (red), Samlaget, Oslo.
  3. ^ Gram, E. 1995. Vincetoxicum i Norge. Undersøkelser av utbredelse, reproduksjonsbiologi og systematikk. Cand.scient.-oppgave i botanikk ved Det Matematisk-Naturvitenskapelige Fakultet, Universitetet i Oslo.
  4. ^ T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 249–251. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Asclepiadoideae». APWEbsite. Besøkt 31. oktober 2017. 
  • K. Marhold (2011). «Asclepiadaceae». – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 31. oktober 2017. 
  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 177–178. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • «Asclepiadaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 31. oktober 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]