Sikkerhetsklarering

Sikkerhetsklarering er i mange land en prosedyre som kreves for at en person skal kunne ha tilgang til gradert informasjon, i Norge informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven. Sikkerhetsklarering blir bare vurdert hvis vedkommende har tjenstlige behov for å ha tilgang til dette.

Danmark

I Danmark foretas personundersøkelser og sikkerhetsklareringer av Politiets Efterretningstjeneste (PET).

Dersom en sivil virksomhet har anmodet om sikkerhetsklarering for medarbeidere, får virksomheten selv resultatet av PET, og det er opp til virksomheten selv å vurdere resultatet og avgjøre om personen kan gis sikkerhetsklarering.

I 2011 ble det gjennomført sikkerhetssjekk med henblikk på sikkerhetsklarering for 41 500 personer i Danmark.

Norge

Klareringsprosessen består av tre steg:

1. Personen fyller ut en personopplysningsblankett og arbeidsgiver sender denne til klareringsmyndigheten
2. Klareringsmyndigheten gjennomfører personkontroll gjennom egne undersøkelser, og ut fra en sentral registeravlesning som leveres på anmodning fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
3. På bakgrunn av personopplysningsblanketten og personkontrollen vurderer klareringsmyndigheten om klarering skal gis eller avslås.

Hvis klareringen blir utstedt, må vedkommende gjennomgå en autorisasjonssamtale med avdelingen som ber om klareringen. I samtalen gjennomgår avdelingens leder eller sikkerhetsansvarlige personopplysningsblanketten, og eventuelle merknader eller uklarheter blir klarlagt.

For at en person skal ha tilgang til informasjon eller installasjoner som er beskyttede, må vedkommende inneha både klarering og autorisasjon.

En sikkerhetsklarering er normalt gyldig i 5 år fra den datoen den blir utstedt.

Dersom en person blir nektet klarering eller fratatt klarering av klareringsmyndigheten har personen innsynsrett og klageadgang.

Klareringsmyndigheter

• Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA: Behandler anmodninger om sikkerhetsklarering i forsvarssektoren.
• Sivil klareringsmyndighet (SKM): Behandler anmodninger om sikkerhetsklarering i øvrige sektorer.

• Politiets sikkerhetstjeneste
• Etterretningstjenesten
• Domstolene
• Stortinget
• Statsministerens kontor
• Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Klareringsnivåer

I Norge er det tre klareringsnivåer:

Norsk betegnelse	Tilsvarer i NATO
STRENGT HEMMELIG	COSMIC TOP SECRET
HEMMELIG	NATO SECRET
KONFIDENSIELT	NATO CONFIDENTIAL

For tilgang til informasjon gradert «begrenset» kreves ingen sikkerhetsklarering, kun gjennomført autorisasjonssamtale.

I sikkerhetsloven som trådte i kraft 1. januar 2019 er det kommet en ny og forenklet, klareringstype. Denne kalles adgangsklarering og skal ifølge sikkerhetsloven benyttes for personell som gis adgang til objekter eller infrastruktur av betydning for vitale nasjonale interesser.

Opplysningsplikt

Den som er sikkerhetsklarert plikter å holde autorisasjonsansvarlig orientert om forhold som kan ha betydning for sin sikkerhetsmessige skikkethet. Dette blir omtalt som opplysningsplikt.

Dette gjelder blant annet endringer i informasjonen man har oppgitt i personopplysningsblanketten, som inngåelse av nytt ekteskap, samboerskap, eller endret helsetilstand. Opplysningsplikten gjelder fra den klarerte har signert personopplysningsblanketten.