Sivil klareringsmyndighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Sivil klareringsmyndighet
SKM
Typedirektorat
VirkeområdeNorge
Etablert2018
Org.nummer918 929 673
DirektørGudmund Gjølstad
HovedkontorMoss
EierJustis- og beredskapsdepartementet
Nettsideskm.stat.no

Sivil klareringsmyndighet (SKM[1]) er et norsk direktorat som ble opprettet i 2018 for å samle ansvaret for sikkerhetsklarering i sivil sektor. SKM er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og er den sentrale sikkerhetsklareringsmyndigheten for sivil sektor.[2]

Gudmund Gjølstad er åremålsbeskikket som direktør siden 2018.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

SKM ble opprettet etter at Stortinget i 2016 vedtok en endring i sikkerhetsloven om reduksjon i antall klareringsmyndigheter. Dette medførte at 25 tidligere klareringsmyndigheter ble avviklet og samlet i den nye sivile klareringsmyndigheten. Opprettelsen av en slik myndighet var i tråd med sikkerhetsutvalgets ønske om å i hovedsak ha én klareringsmyndighet i sivil sektor og én klareringsmyndighet i forsvarssektoren.[4][5] Henholdsvis SKM i sivil sektor og FSA i forsvarssektoren.

Formålet med opprettelsen av SKM var å øke kvaliteten og effektiviteten hos klareringsmyndighetene for å bidra til økt rettssikkerhet for den enkelte gjennom en mer enhetlig praksis, samt å øke tilliten til klareringsinstituttet hos allmennheten generelt. Behovet for en sentral klareringsmyndighet kom også på bakgrunn av at kompleksiteten i klareringssaker var økende og fordi det stadig måtte stilles større krav til klareringsmyndighetenes kompetanse.[6]

Etableringen ble omtalt som en milepæl for arbeidet med personellsikkerhet i Norge av daværende justis- og beredskapsminister, Tor Mikkel Wara.[7]

Sikkerhetsklarering i sivil sektor[rediger | rediger kilde]

For anmodninger om sikkerhetsklareringer og adgangsklareringer i sivil sektor skal SKM i henhold til sikkerhetsloven gjennomføre en personkontroll av personen som er anmodet sikkerhetsklarert. Kontrollen skal omfatte opplysninger personen gir om seg selv. I denne sammenheng er vedkommende lovpålagt å gi korrekte opplysninger. Personkontrollen skal også omfatte andre opplysninger som klareringsmyndigheten sitter med og opplysninger fra relevante registre. Den kan også omfatte opplysninger fra andre kilder, slik som offentlige myndigheter, tjenestesteder, arbeidsplasser eller andre referanser. I følge sikkerhetsloven § 8-4 kan en person bare klareres dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. I vurderingen skal det legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur.

Tidligere klareringsmyndigheter i sivil sektor[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ [2]
  3. ^ [3]
  4. ^ Forsvarsdepartementet (15. april 2016). «Prop. 97 L (2015–2016)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 26. januar 2019. 
  5. ^ [4]
  6. ^ Forsvarsdepartementet (12. oktober 2016). «NOU 2016: 19». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 26. januar 2019. 
  7. ^ beredskapsdepartementet, Justis-og (12. november 2018). «Åpning av Sivil klareringsmyndighet – milepæl i arbeidet med personellsikkerhet». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 26. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]