Streiken blant kommuneansatte 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Plakat fra streiken
Fra streiken i Oslo kommune – lærere demonstrerer utafor Rådhuset

Streiken blant de kommuneansatte i 2008 begynte 23. mai 2008 da Unio tok ut rundt 3000 av sine medlemmer, av disse 2500 lærere, i streik. Kort tid etter tok også LO-forbundet Skolenes Landsforbund drøyt hundre lærere ut i streik. Streiken ble 4. juni avblåst i forhold til Kommunenes Sentralforbund (KS), og medlemmene i Unio gikk tilbake til normalt arbeid fra torsdag 5. juni. Unio opprettholdt streiken i forhold til Oslo kommune, da Oslo kommune ikke er tilsluttet KS. I løpet av dagen onsdag 4. juni kom det til samtaler også mellom disse partene, og 5. juni ble streiken avblåst også her.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fredag 23. mai ble 3000 Unio-medlemmer fra ulike deler av landet tatt ut i streik, blant dem var flest lærere og førskolelærere, men også mange sykepleiere, forskere, fysioterapeuter og administrativt personell.[1] Unio og Skolenes Landsforbund var spesielt misfornøyde med lærernes lønnsutvikling, som siden 2004 har vært 1,5 % lavere enn gjennomsnittet i offentlig sektor.[2]

Mandag 26. mai 2008 streiket 3515 lærere og helsepersonell tilknyttet Unio i Oslo, Bærum, Bergen, Karmøy og Tromsø. Dagen før hadde Unio varslet at enda flere ville bli tatt ut i streik. Kommunikasjonssjef i Unio, Christian-Marius Stryken, uttalte til nettavisen VG Nett at streiken ville bli trappet opp fra 30. mai. 4800 arbeidstakere i kommunene Trondheim, Stavanger, Oppegård og Tønsberg ble tatt ut i streik fra fredag 30. mai. I Trondheim ble 1150 arbeidstakere tatt ut i streik, i Tønsberg 850 og i Oppegård 460. Samtidig tok Skolenes Landsforbund ut flere medlemmer i streik.[3]

Onsdag 4. juni møttes partene Unio, Skolenes Landsforbund og KS og kom til enighet om en tariffavtale. Det lå ikke mer penger i avtalen, men de ble enige om en avtale der utdanningsgruppene skal satses på de to kommende årene. Bruddet mellom Unio og Oslo kommune ble opprettholdt, men det var forventet at også disse partene møtes til samtaler.[4]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Mandag 26. mai 2008 rammet streiken 24 000 barn som møtte stengte dører på skoler og barnehager. I Bergen fikk 8600 barn intet eller redusert tilbud ved skoler og barnehager. I Bærum ble 5700 barn rammet, i Oslo 5000, i Karmøy 1650 og i Tromsø 3300.[5] Ved skoler i Bergen som har avdelinger for spesialundervisning, er disse avdelingene ikke berørt av streiken, f.eks. Nordnes, Sandgotna og Loddefjord skoler.

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

  • Opposisjonspartiene på Stortinget var generelt forsiktige med å kommentere streiken, men hadde angivelig forståelse for hvorfor lærerne streiket. Odd Einar Dørum, Venstres skolepolitiske talsmann, uttalte at: «Vi har en regjering som prioriterer bananer foran lærere. Vi har lovfestet utdeling av frukt samtidig som lærerne ikke blir tatt på alvor». Fremskrittspartiets skolepolitiske talsmann, Anders Anundsen, uttalte at: «Dette er pinlig for regjeringen! Dette er en regjering som har sagt at de skal satse på skole, men handlingen er uteblitt»[6]
  • LO-forbundet Fellesorganisasjonen mente det var usolidarisk av lærerne å streike. Leder Randi Reese uttalte til Dagens Næringsliv at: «Vi er enige med Unio i at høyskolegruppene tjener for lite i forhold til ansatte med like lang utdanning i privat sektor. Men vi er også opptatt av å tette gapet mellom oss og lærerne. Det er en urettferdighet våre medlemmer ikke aksepterer».[7]
  • Etter et intervju med professor Peder Haug den 28. mai, spilte NRK P1 klipte deler av intervjuet i sin nyhetssending. I intervjuet kom det frem at professor Haug mente at økte lønninger ikke vil gjøre norsk skole bedre. Samme ettermiddag presenterte Haug hele budskapet sitt i en pressemelding, da han mente at bare deler av hans argumentasjon hadde kommet frem i intervjuet.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]