Stortinget i 1815
| Det 1. ordentlige storting | |
 Den gamle stortingssalen i katedralskolens høresal (1836). | |
|
| |
|---|---|
| ←1814 | 1818–1820→ |
| Valg | 29. desember 1814–15. eventuelt 26. juni[note 1] |
| Sammentrådt | 1. juli 1815 |
| Åpnet | 5. juli 1815 av stattholder Hans Henric von Essen |
| Oppløst | 6. juli 1816 av kronprins Karl Johan |
|
| |
| President | W. F. K. Christie |
|
| |
| Representanter | 85[1] |
|
| |
| Liste over representanter | |
Det første ordentlige Storting trådte sammen 1. juli 1815 og ble åpnet av stattholder Hans Henric von Essen 5. juli. Det ble oppløst av kronprins Karl Johan 6. juli 1816.
Det overordentlige Storting høsten 1814 hadde besluttet at det første ordentlige Storting skulle tre sammen første hverdag i juli påfølgende år. Regjeringen hadde deretter sendt ut en kunngjøring i kong Karl IIs navn 30. november med påbud om å avholde nye valg i henhold til grunnloven.
Valgene ble avholdt på forskjellig tidspunkt i de enkelte valgkretsene, Akershus amt avholdt for eksempel valg 29. desember 1814 og bykretsen Fredrikshald og Fredrikstad 15. juni. Fullmakten til utsendingen fra Kongsberg by var undertegnet 26. juni.
Stortingspresident ble valgt hver uke, og Wilhelm Frimann Koren Christie ble gjenvalgt kontinuerlig gjennom hele sesjonen. Visepresidenter var i rekkefølge Niels Aall, Lauritz Weidemann, Peder Olivarius Bugge, Lorents Lange, og fra 5. desember Johan Andreas Budtz. Andre sentrale representanter var Jacob Aall, Hans Leierdahl Nansen, Christian Magnus Falsen og Ole Bjørnsen.[2]
I henhold til grunnloven skulle Stortinget sitte samlet i inntil tre måneder. Trengte man mer tid, måtte man søke Kongen om forlengelse. Dette skjedde flere ganger, og denne stortingssesjonen ble senere derfor kalt «det lange stortinget».
Norges Bank ble vedtatt opprettet. Loven om Norges Bank og pengevesen skilte mellom tre ekstraordinære skatter: 1) en alminnelig skatt på formue og næring (inntekt) på 2 mill. riksbankdaler N.V. (navneverdi) å betale i skatteåret juli 1816 - juni 1817; det var rett og slett en inndraging (konfiskasjon) gjennom beskatning av en del av de sirkulerende papirpenger. 2) i ti år fra juli 1817 skulle det betales 230 000 speciedaler årlig til innløsning av de øvrige riksbanksedler. 3) innen august 1817 skulle det betales i rede sølv 2 mill. speciedaler til et grunnfond for Norges Bank. I tillegg kom den alminnelige land- og kjøpstedskatt (statskatten), som avløste en del gamle skatter, og skulle betales med 600 000 spd. årlig i årene fremover.[3]
Da Stortinget i 1816 drøftet fordelingen av land- og kjøpstadskatten og kom til at byene skulle ilignes 1/5 og landdistriktene 4/5, nedla 13 representanter en skriftlig protest om at fordelingen «utilbørlig begunstiget Byerne». Tolv av de protesterende var bønder, blant dem Hans Barlien, den mest frittalende kritikeren av embetsmennene. Barlien mente således at byene burde bære halvparten av den direkte skatt. Han begrunnet standpunktet med at stemmeretten var basert på «reel Formue».[4]
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Fredrikshald og Fredrikstad avholdt valg 15. juni. Fullmakten til utsendingen fra Kongsberg var undertegnet 26. juni og Tallak Lindstøl skriver ikke når valget var blitt avholdt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stortingets sammensetning 1814-1903 Arkivert 26. mars 2012 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
- ^ Tallak Lindstøl. «Stortinget og statsraadet : 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885». s. 29ff.
- ^ Joh. N. Tønnesen. «Næringslivet under fredskonjunkturer og skattetrykk 1814-1840». Arkivert fra originalen 15. oktober 2021. Besøkt 24. november 2017.
- ^ Fritz Hodne (1980). «Stortingssalen som markedsplass. Analyse av statens grunnlagsinvesteringer 1840-1914» (PDF). s. 156.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bolstad, Gunnar: Det første stortinget 1815–1816. Akademika forlag, 2014.