Hopp til innhold

Storgatan (Umeå)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Storgatan, tidl. Södra långgatan
Storgatan i vestlig retning
Basisdata
NavnStorgatan, tidl. Södra långgatan
LandSverige
KommuneUmeå

Kart
Storgatan
63°49′46″N 20°14′11″Ø

Storgatan i Umeå sentrum

Storgatan er med sine ca. 4 kilometer en av Umeås lengste gater, og binder sammen de sentrale områdene på nordsiden av Umeälven. Storgatan strekker seg fra den gamle bygrensen ved Tvärån i vest til Umeå östra stasjon ved Norrlands universitetssjukhus i øst. Ved Tvärån forlenges Storgatan av Backenvägen som igjen binder sammen de vestre bydelene Grubbe, Grisbacka og Backen. Langs Storgatan ligger de fleste av Umeå kommunes byggnadsminner samt fem av byens større parker. I 2006 ble Storgatan trafikkert av i gjennomsnitt 8 900 kjøretøy i døgnet.[1]

Da Umeå i 1622 ble anlagt ved Umeälven ble byen lagt ut i et rutenett, med to langsgående lange gater parallelt med elven og fem vinkelrette bydeler som gikk helt ut mot elven.[2] Den Södra långgatan (nåværende Storgatan) fortsatte forbi den vestre og østre bytollporten som Kustlandsvägen, som på 1600-tallet ble bygd ut som kjørevei.[3] Kustlandsvägens lokale strekning gikk fra Röbäck, til ferjeleiet over Umeälven ved Backenkyrkan, gjennom Umeå og videre rundt Nydalasjöns sydspiss og videre mot Innertavle.[4]

I 1780 ble Storgatan brolagt og i 1782 fikk Storgatan gatenummer, da det ble bestemt at alle Umeås hus og gårder skulle nummereres. Nummeret skulle males på en bordbit som skulle spikres over porten.[5]

En ny byplan ble utarbeidet for Umeå i 1864. Den var påvirket av Nikolaistad (nåværende Vasa) som ble gjenoppbygd etter en brann 1852. Med den nye byplanen ble planområdet utvidet slik at Storgatan ble forlenget fram til Brogatan i vest og til nåværende Häradshövdingegatan i øst. Også gatebredden på blant annet Storgatan ble økt fra ca 4-5 meter til ca 18 meter (60 fot). Den utvidede gata ble også delt opp i kjørebane, fortau og rabatter. De ca 3 meter (10 fot) brede rabattene skulle beplantes med blomster og busker bekostet av huseier. Huseieren fikk også gjerdeplikt, noe som innebar at en tomt mot gata skulle være inngjerdet med plankegjerde eller et (maks 1,8 m høyt) stakittgjerde oppført i smakfull stil.[6] Av kostnadsgrunner ble ikke disse reglene gjort gjeldende for allerede bebygde områder.[7]

I byggeforskriftene fra 1866 for Umeå ble det bestemt at ved fortauskantene skulle "dertill tjenliga löfträd" plantes med jevne mellomrom, og Umeå fikk dermed sine første gatebjørker.[8] Disse ble plantet langs den vestre delen av Storgatan. Det ble dog ikke plantet bjørker ved byens fortau i noen større skala før etter bybrannen i 1888[9] og i 1892 ble det bestemt at bjørk var de mest egnede trærne å plante langs fortauene.[10]

Endringene i sentrum på 1950- og 1960-tallet påvirket også bebyggelsen i Storgatan. Få trehus ble igjen, og i stedet ble blant annet Domusvaruhuset (nåværende MVG-gallerian) med fire etasjer bygd langs Storgatan i 1963.[11]

I 2002 ble Storgatan i sentrum (strekningen Renmarkstorget – Västra Rådhusgatan) tilbakeført til et mer opprinnelig utseende. Gaten fikk 6,5 m bred kjørebane og 5 meter bredt fortau med bjørker på begge sider av kjørebanen. Mellom bjørkene ble det anlagt langsgående parkeringsplasser.[12]

Byggnadsminner langs Storgatan

[rediger | rediger kilde]

Langs Storgatan ligger blant annet følgende byggnadsminner: Gamla lasarettet, Bagare Thillmans gård, Gamla slöjdskolan, Löjtnant Grahns gård, Hovrätten för Övre Norrland, Färgare Höglanders gård, von Ahnska magasinet, Gamla bankhuset ("smörasken"), Sparbankshuset, Umeå rådhus, Handelsbanken, Riksbankshuset, Moritzska gården, Scharinska villan, Ringstrandska villan, Länsresidenset og Umeå gamla fängelse.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nulägesbeskrivning, s 62
  2. ^ Eriksson, s 16
  3. ^ Lassila, s 3
  4. ^ Lassila, s 80
  5. ^ Steckzen, s 277
  6. ^ Eriksson, ss 67-69 og 74
  7. ^ Eriksson, s 73
  8. ^ Eriksson, ss 68-69
  9. ^ Forsberg, ss 10 og 12
  10. ^ Eriksson, s 164
  11. ^ Forsberg, ss 15 og 78
  12. ^ Nulägesbeskrivning, s 19

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata