Sterkøl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nøgne Øs India Pale Ale er et sterkøl på 7,5%.
E.C. Dahls juleøl er et sterkøl på 6,5%.

Sterkøl er øl (klasse 3) som omsettes i Norge med høyere alkoholinnhold enn 4,75%. Aldersgrensen for kjøp av sterkøl er 18 år. Fra tidligere var disse sortene enten eksport-øl (pilsnertype) eller bokkøl.

Dagens regler sier at sterkøl bare kan omsettes lovlig på Vinmonopolet, etter en lovendring som trådte i kraft 1. mars 1993. Lovendringen var en del av en avtale regjeringen Brundtland gjorde med Kristelig Folkeparti for å få Krf til å stemme for EØS-avtalen.[1] Før dette kunne øl opptil 7% selges i butikker. En måned etter at øl i skatteklasse III forsvant fra butikkene hadde salget sunket med 90%.[2] En avgjørelse i EFTA-domstolen i 1997 fastslo at det var greit at Vinmonopolet hadde enerett på salg av sterkøl.[1]

I 1998 ga regjeringen Bondevik Vinmonopolet lov til å selge øl med høyere alkoholinnhold enn 7%, etter påtrykk fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.[3] Etter denne regelendringen begynte Ringnes produksjonen av Ringnes Loaded, en øl på 10,2% på halvlitersbokser. Navnet og emballasjen gjorde at Vinmonopolet nektet å selge ølen, men Ringnes lanserte ølen på nytt under navnet Ringnes Eagle.[4] Ølen var i flere år det mest solgt sterkølet på polet. Siden 2005 har Hansa sterkøl vært det mest solgte.

Omsetning av sterkøl[rediger | rediger kilde]

I 1970 utgjorde sterkøl 20 prosent av den totale ølomsetningen. I 1980 hadde dette sunket til 14 prosent, og i 1992 var det nede i 4,5 prosent.[5] Salget sank ekstra i 1990 etter at en ny lov trådte i kraft 1. juli 1990. Denne loven sa at sterkøl bare kunne selges bak disken, noe som gjorde at flere butikker stoppet salget, fordi de ikke hadde mulighet til å ha en egen øldisk. I juli 1990 ble det solgt halvparten så mye sterkøl som juli 1989.[6]

Salg av sterkøl hos Vinmonopolet[rediger | rediger kilde]

År[7] Antall liter solgt Prosentvis
endring
Prosentandel av
Vinmonopolets totale
litersalg
Mest solgte øl
1997 601 000
1998
1999 582 000 1,18%
2000 647 000 +11,2% 1,22% Ringnes Eagle (64 168 liter)
2001 654 987 +1,2% 1,21% Ringnes Eagle (66 335 liter)
2002 708 000 +8,1% 1,20% Ringnes Eagle (80 162 liter)
2003 697 000 -1,6% 1,14% Ringnes Eagle (79 176 liter)
2004 705 000 +1,2% 1,11% Ringnes Eagle (75 656 liter)
2005 708 000 +11,2% 1,07% Hansa sterkøl (72 444 liter)
2006 698 000 -1,4% 1,02% Hansa sterkøl (79 198 liter)
2007 715 000 +2,4% 1,01% Hansa sterkøl (87 692 liter)
2008 755 000 +5,6% 1,02% Hansa sterkøl (93 258 liter)
2009 820 000 +8,7% 1,07% Hansa sterkøl (90 162 liter)
2010 1 000 000 +22% 1,28% Hansa sterkøl (86 206 liter)
2011 1 165 000 +16,5% 1,49% Hansa sterkøl (86 329 liter)
2012 1 432 000 +22,9% 1,79% Hansa sterkøl (85 076 liter)
2013 1 798 000 +25,5% 2,23% Hansa sterkøl (80 418 liter)
2014 2 198 000 +22,3% 2,71% Hansa sterkøl (84 460 liter)
2015 2 463 000 +12,1% 3,06% Hansa sterkøl (83 264 liter)
2016 2 640 666 +6,4% 3,25% Hansa sterkøl (81 301 liter)
2017 2 738 245 +3,7% 3,39% Krönleins Stockholm Fine Festival Beer (84 292 liter)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Aftenposten (28. juni 1997): Fortsatt sterkøl på polet Aftenposten, side 13.
  2. ^ NTB (7. april 1993): Kjempesvikt i omsetning av sterk-øl. Aftenposten, side 4.
  3. ^ Henrik Width (12. november 1998): Kleppa åpner for sterkøl. Aftenposten, side 16.
  4. ^ Bjørn Frode Løvlund (9. september 1999): Skandaleøl trukket tilbake. Hamar Arbeiderblad, side 16.
  5. ^ NTB (3. mars 1993): Rettssak mot sterkøl-monopol? Hamar Arbeiderblad, side 15.
  6. ^ Trond Giske (17. august 1990): Salget av sterkøl halvert. Hamar Arbeiderblad, side 5.
  7. ^ Salgstall. Vinmonopolet.