Sten Lundbo
| Sten Lundbo | |||
|---|---|---|---|
 Sten Lundbo i november 2020 Foto: Sten Viggo Lundbo | |||
| Født | Sten Fredrik Lundbo 18. nov. 1940[1]  (83 år)Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Utdannet ved | Norges handelshøyskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden[2] Kommandør av Finlands løves orden[3] | ||
Sten Fredrik Lundbo (født 18. november 1940 i Bergen) er en norsk tidligere diplomat. Lundbo er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole (1967).[4]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Lundbo ble ansatt i utenrikstjenesten 1967.[5] Han var ambassadesekretær ved ambassaden i Bangkok fra 1969 til 1972.[6] Som ambassadesekretær var han norsk formidler i Bangkok under en dialog som Norge formidlet mellom Thailand og Kina i 1971.[7] Han var ambassadesekretær ved ambassaden i Paris fra 1972 til 1975 og arbeidet deretter tre år som førstekonsulent i Utenriksdepartementet.[8] I 1978 ble Lundbo utnevnt til byråsjef i Utenriksdepartementets planleggingsavdeling.[9]
I januar 1982 tiltrådte Lundbo som ambassaderåd ved Norges faste delegasjon i Genève.[10] og var den første norske embetsmann som i full stilling dekket forhandlingene i Nedrustningskonferansen (CD) i Genève.[11] Han ble utnevnt til ministerråd og nestkommanderende ved den norske delegasjonen i Genève i 1986.[12] Han tiltrådte som avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet i 1989 med ansvar for Norges deltakelse i internasjonale eksportkontrollregimer.[13] I 1995 ble Lundbo ambassadør til Europarådet i Strasbourg.[14] og i 2000 ambassadør i Warszawa.[15] Etter 38 år i utenrikstjenesten gikk han av med pensjon i 2005.[16]
Lundbo har vært medlem i den norsk-svenske kommisjon om samarbeide på forsvarsmateriellområdet og av rådet for Norsk utenrikspolitisk institutt.[17]
Internasjonale oppdrag[rediger | rediger kilde]
- Medlem av FNs ekspertgruppe for nedrustning/utvikling 1978–1981[18].
- Formann for Regimet for kontroll av missilteknologi (MTCR) 1992–1993. Under Lundbos formannskap ble det på MTCRs årsmøte i Oslo i juli 1992 besluttet å utvide regimets kontroll til å omfatte missiler som kunne være bærere for alle typer masseødeleggelsesvåpen (kjernevåpen, kjemiske og biologiske våpen)[19]
- Leder av forhandlingene 1993–1995 om det politiske basisdokumentet som førte frem til etableringen i 1996 av Wassenaar-avtalen for eksportkontroll av konvensjonelle våpen, militært materiell og sensitiv høyteknologiteknologi.[20]
- Formann for Europarådets rapportørgruppe for samarbeidet med EU 1996–2000.
- Styremedlem i Europarådets utviklingsbank i Paris 1995–2000.
Oppgaver som pensjonist[rediger | rediger kilde]
Siden 2009 har Lundbo har vært tilknyttet Store norske leksikon som fagansvarlig.
Han var leder av Horten kirkelige fellesråd 2013–2015.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 1996 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden [21]
- 2000 Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden[22]
Han er tildelt følgende utenlandske ordener:
- 1973 Den thailandske Den hvite elefants orden.
- 1975 Den franske Den nasjonale fortjenestorden.
- 1994 Kommandørtegnet av Finlands løves orden[23]
- 1995 I november 1995 ble Lundbo overlevert et «Certificate of Appreciation», undertegnet av USAs 63. utenriksminister Warren Christopher for hans arbeid og lederskap for å fremme det internasjonale samarbeidet for ikke-spredning av våpen og tilhørende teknologi.[24]
- 1996 Kommandørkorset av Republikken Ungarns fortjenstorden.[25]
- 2003 Kommandør med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Sten Fredrik Lundbo, Store norske leksikon-ID Sten_Fredrik_Lundbo[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 17. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helsingin Sanomat, side(r) A4, utgitt 23. mars 1994[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tvedt, Knut Are (15. oktober 2017). «Sten Fredrik Lundbo». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 25. januar 2019.
- ^ ”Aspiranter opptatt til utenrikstjenesten”, Aftenposten, morgenutgaven, 5. september 1967, s. 9.
- ^ Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1972, utgitt av Utenriksdepartementet.
- ^ Sten Lundbo: Norsk formidling mellom Thailand og Kina i 1971 Arkivert 5. desember 2021 hos Wayback Machine. - Internasjonal politikk nr. 4-2005,s. 433–436, utgitt av Norsk Utenrikspolitisk Institutt
- ^ Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1976, utgitt av Utenriksdepartementet.
- ^ Offisielt fra statsråd. regjeringen.no, 22. september 1978.
- ^ Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 8. januar 1982.
- ^ ”Norge i viktig organ for nedrustning”, Aftenposten, morgenutgaven, 1. februar 1982.
- ^ Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1987, utgitt av Utenriksdepartementet.
- ^ Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 27. januar 1989.
- ^ . Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 7. april 1995.
- ^ Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 19. mai 2000.
- ^ ”Tilbakeblikk: En fornøyd pensjonist ser tilbake”, UDPOSTEN, Husorgan for utenrikstjenesten, nr. 2, juni 2006.
- ^ «Sten Lundbo» Arkivert 21. februar 2019 hos Wayback Machine., Forvaltningsdatabasen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Lest 21. september 2014.
- ^ Utenriksdepartementets pressemelding av 28. august 1981 om Nedrustning og utvikling.
- ^ Fremskritt for rakettkontroll". Aftenposten. 3. juli 1992
- ^ Utenriksdepartementets pressemelding nr. 206/95 av 19. desember 1995 om Enighet om multilateralt eksportkontroll-forum for konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi
- ^ 80 års omtale i Aftenposten 18. november 2020
- ^ Norges statskalender 2008.
- ^ «Finlands venner hedres», Aftenposten, 23. mars 1994, s. 10.
- ^ UD posten, nr. 1/1996.
- ^ «Ungarsk orden til Sten Lundbo», Aftenposten, morgenutgaven, 1. november 1996, s. 10.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Sten Lundbo Arkivert 21. februar 2019 hos Wayback Machine. i Forvaltningsdatabasen (NSD)