Sten Lundbo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sten Lundbo
Sten Lundbo.JPG
Foto: Sten Viggo Lundbo
Født18. november 1940 (78 år)
Bergen
Utdannet ved Norges handelshøyskole
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge

Sten Lundbo (født 18. november 1940 i Bergen) er en tidligere diplomat og ambassadør. Lundbo er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1967).[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Diplomat[rediger | rediger kilde]

Lundbo ble ansatt i utenrikstjenesten 1967.[2] Han var ambassadesekretær ved ambassaden i Bangkok fra 1969 til 1972.[3] Som ambassadesekretær i Bangkok var han norsk formidler under en dialog som Norge formidlet mellom Thailand og Kina i 1971.[4] Han var ambassadesekretær ved ambassaden i Paris fra 1972 til 1975 og arbeidet deretter tre år som førstekonsulent i Utenriksdepartementet.[5] I 1978 ble Lundbo utnevnt til byråsjef i Utenriksdepartementets planleggingsavdeling.[6]

I januar 1982 tiltrådte Lundbo som ambassaderåd ved Norges faste delegasjon i Genève.[7] og var den første norske embetsmann som i full stilling dekket forhandlingene i Nedrustningskonferansen (CD) i Genève.[8] Han ble utnevnt til ministerråd og nestkommanderende ved den norske delegasjonen i Genève i 1986.[9] Han tiltrådte som avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet i 1989 med ansvar for Norges deltakelse i internasjonale eksportkontrollregimer.[10] I 1995 ble Lundbo ambassadør til Europarådet i Strasbourg.[11] og i 2000 ambassadør i Warszawa.[12] Etter 38 år i utenrikstjenesten gikk han av med pensjon i 2005.[13]

Lundbo har vært medlem i den norsk-svenske kommisjon om samarbeide på forsvarsmateriellområdet og av rådet for Norsk utenrikspolitisk institutt.[14]

Lundbo er fagansvarlig i Store norske leksikon fra 2009. Han var også leder av Horten kirkelige fellesråd 2013–2015.

Internasjonale oppdrag[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han er tildelt følgende utenlandske ordener:[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tvedt, Knut Are (15. oktober 2017). «Sten Fredrik Lundbo». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 25. januar 2019. 
  2. ^ ”Aspiranter opptatt til utenrikstjenesten”, Aftenposten, morgenutgaven, 5. september 1967, s. 9.
  3. ^ Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1972, utgitt av Utenriksdepartementet.
  4. ^ ”Norsk formidling mellom Thailand og Kina i 1971”, Norsk Utenrikspolitisk Institutts tidsskrift Internasjonal Politikk, Nr. 4 – 2005, s. 115-118.
  5. ^ Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1976, utgitt av Utenriksdepartementet.
  6. ^ Offisielt fra statsråd. regjeringen.no, 22. september 1978.
  7. ^ Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 8. januar 1982.
  8. ^ ”Norge i viktig organ for nedrustning”, Aftenposten, morgenutgaven, 1. februar 1982.
  9. ^ Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1987, utgitt av Utenriksdepartementet.
  10. ^ Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 27. januar 1989.
  11. ^ . Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 7. april 1995.
  12. ^ Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 19. mai 2000.
  13. ^ ”Tilbakeblikk: En fornøyd pensjonist ser tilbake”, UDPOSTEN, Husorgan for utenrikstjenesten, nr. 2, juni 2006.
  14. ^ «Sten Lundbo», Forvaltningsdatabasen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Lest 21. september 2014.
  15. ^ Utenriksdepartementets pressemelding av 28. august 1981 om Nedrustning og utvikling.
  16. ^ Fremskritt for rakettkontroll". Aftenposten. 3. juli 1992
  17. ^ Utenriksdepartementets pressemelding nr. 206/95 av 19. desember 1995 om Enighet om multilateralt eksportkontroll-forum for konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi
  18. ^ Norges statskalender 2008.
  19. ^ «Finlands venner hedres», Aftenposten, 23. mars 1994, s. 10.
  20. ^ «Ungarsk orden til Sten Lundbo», Aftenposten, morgenutgaven, 1. november 1996, s. 10.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]