Missile Technology Control Regime

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Missile Technology Control Regime (MTCR) er et uformelt og frivillig partnerskap mellom 34 land for å hindre spredning av missilteknologi for kjernevåpen. Opphavsmannen til partnerskapet var dr. Richard H. Speier.

Historie[rediger | rediger kilde]

The Missile Technology Control Regime (MTCR) ble etablert i april 1987 for å tøyle spredningen av ubemannede kjernefysiske raketter, særlig raketter som kunne bære små våpen, 500 kg / 300 km ble satt som grense.

De sju landene som startet partnerskapet i 1987 var Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA. Tre år senere kom sju nye land med. Det var Australia, Belgia, Danmark, Luxembourg, Nederland, Norge og Spania. Så fulgte Finland, New Zealand, Sverige og Østerrike i 1991. Året etter kom Hellas, Irland, Portugal og Sveits med i partnerskapet og i 1993 ble Argentina, Island og Ungarn med. I 1995 ble Brasil, Russland og Sør-Afrika med, og fra 1997 Polen og Tyrkia. Tsjekkia og Ukraina kom året etter, og i 2001 kom Sør-Korea med. Siste land som har sluttet seg til MTCR er Bulgaria, som kom med i 2004.

På det årlige møtet i Oslo i juli 1992, som ble ledet av avdelingsdirektør Sten Lundbo i Utenriksdepartementet, ble det enighet om å utvide perspektivet til MTCR til å la ikkespredningsperspektivet omfatte alle masseødeleggelsesvåpen. Man fjernet også terskelen på 500 kg / 300 km. Forbudte materialer er delt i to kategorier, som listes i «MTCR Equipment, Software, and Technology Annex».

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Medlemskapet har vokst fra de opprinnelige 7 medlemsland til nå å omfatte 34 land med tre tilleggsnasjoner, inkludert Israel, som ensidig har knyttet seg til retningslinjene. I 2002 fikk partnerskapet en supplerende traktat, International Code of Conduct against Ballistic Missile Proliferation (ICOC), også kjent som «the Hague Code of Conduct», som krever tilbakeholdenhet og varsomhet i spredningen av ubemannede leveringssystemer, uansett rekkevidde eller last, og som har 119 medlemmer. Den arbeider parallelt med MTCR, men har bredere restriksjoner og større antall medlemsland.

Siden etableringen har MTCR hatt suksess med å hjelpe å forsinke eller stoppe flere ballistiske missilprogram:

  • Argentina, Egypt og Irak avsluttet sitt felles «Condor II-program».
  • Brasil, Sør-Afrika, Sør-Korea, og Taiwan la også på hylla eller fjernet missilprogram eller romrakettprogram.
  • Noen østeuropeiske land, som Polen og Tsjekkia ødela ballistiske missiler, delvis for å bedre sine sjanser for å bli med i MTCR.

I oktober 1994 etablerte medlemslandene en felles politikk som innebar at om et land nekter å selge en teknologi, må alle medlemmene rette seg etter det. Slik ønsket man å styrke og gjøre retningslinjene for MTCR mer like. ICOC, som ble startet av medlemmer av MTCR, tok prinsippene i denne regelen og utvidet dem og tilbød medlemskap til alle nasjoner. Slik har 117 land nå innført eksportkontroll for å tøyle spredningen av slike våpen.

Folkerepublikken Kina er ikke medlem av MTCR, men har besluttet å holde seg til de originale retningslinjene fra 1987, ikke de følgende revisjonene. Kina lovet først muntlig å følge MTCR i november 1991, dette ble fulgt opp av brev fra landets utenriksminister i 1992. Landet gjentok forpliktelsen i avtalen mellom USA og Kinas felles erklæring i 1994, noe de gjentok i 1997. (Kilde: Center for Nonproliferation Studies)

Medlemsland[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]